Alle vet at det er farlig å røyke. Ikke desto mindre er dette noe jeg gjør, men jeg stiller spesielle krav til varen — og hvis jeg ikke kan få disse oppfylt kan det være det samme. Det må være franske Gitanes og de må være uten filter. Er det virkelig noen som tror at filteret på sigarettene betyr noe fra eller til? Så vidt jeg kan se representerer det bare et problem fordi stumpen forurenser. Sigaretter uten filter “forsvinner” mens de med filter blir liggende igjen på stedet til alles store irritasjon. Så langt de miljømessige konsekvensene. Den medisinske siden av saken er noe annet.
Sannsynligvis røyker jeg “ganske lite” til å være såpass hardcore i faget. En kartong varer mer enn en måned. Det er noe variabelt men jeg vil si nærmere to. Jeg har jo ikke noe narkomant forhold til uvanen. Det er ikke noe jeg må ha (hvis ikke går jeg fullstendig bananas), men en slags eksternalisert nytelse som kommer etter og oppå alt annet. Noen ganger vil jeg heller ha sigarer. Det kommer an på dagsformen. Imidlertid har jeg aldri en gang så mye som vurdert å “slutte”. Hva er poenget med det? Jeg liker å røyke. Det er noe jeg gjør. Jeg ber verken om tillatelse eller tilgivelse, men jeg tar hensyn til at mange ikke liker det, så jeg stiller meg ikke opp og blåser røyk i ansiktet deres bare på trass.
Røyking er et sosiologisk interessant fenomen. Selv opplever jeg det som udramatisk, men i løpet av min levetid har jeg sett mange merkelige holdninger til saken. Sannsynligvis er det farligere å puste inn eksosen fra gamle dieselmotorer, men samfunnet har funnet det mer opportunt å gå etter røykere og beskylde “passiv røyking” for ganske mye i overkant av hva som virker rimelig. Det er et problemområde med mange følelser. Siden de ikke klarer å “ta” de virkelige jævlene når det kommer til temaet luftforurensning, så velger de å angripe røykerne ekstra hardt og hatefullt. Jeg påstår ikke at det på noe vis er en helsemessig fordel å røyke, men det virker ikke som det verste problemet menneskeheten har når det kommer til forurensende virksomhet heller. Det er hva det er. Ikke noe jeg vil anbefale folk å begynne meg hvis de ikke allerede er befengte med vanen, men heller ikke noe hysterisk stordramatisk som fortjener mye oppmerksomhet.
Vi befinner oss fortsatt i året 1979…
