Hvilke er de viktige tingene i livet? Jeg antar dette er et relativt spørsmål, men vi kan i det minste fastslå at folk vil typisk begynne å bli ganske utålmodige etter et par dager uten mat. Og hvis de ikke får vann vil de ikke overleve særlig lenge. Teknisk sett kan man – gitt at man ellers er i god form – overleve i mange uker uten mat, men hvis man ikke får vann blir det ikke mange dagene. Du vet. Litt sånn væravhengig. Kroppen består jo for det meste av vann. Mer enn halvparten av et menneskes kroppsvekt, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi lærte jo om dette på ungdomsskolen. Husker du noe fra den tiden? Jeg møter forbløffende mange som sier de ikke husker noe fra den tiden, men jeg vet ikke om de lyver – om de så å si har fortrengt minene sine – eller om den mentale harddisken deres virkelig er så fragmentert at de ikke kan sette ting sammen og uttrykke dem med normalt menneskespråk. Hva er det normale i denne saken?
Jeg begynte på barneskolen i 1969 og gikk ut av gymnaset i 1981. Følgelig er det rimelig å si at jeg tilbrakte 70-tallet med å gå på skolen, med ett års margin i begge ender. For noen år siden jobbet jeg sammen med en jypling som sa at hvis du kan huske 70-tallet så er du gammel. Det var et såpass morsomt “statement” at jeg fniser av det ennå. Imidlertid synes jeg litt synd på de som aldri fikk med seg noen tidsalder når det ikke fantes mobiltelefoner og internett. Hva betyr dette for hjernefunksjonen deres? Jeg kan huske at det var omtrent dødsstraff for å bli tatt med en lommekalkulator når vi hadde matteprøver, men dette er visstnok helt normalt ustyr nå. De driver åpenbart med høyere matematikk så de behøver ikke å kunne vanlig aritmetikk lenger. Ganging, deling, brøk og alt det der. Maskinen tar seg av detaljene. Er dette bra? Det vet jeg ikke noe om, men hvis jeg skal gjette så vil jeg si nei. Etter min mening er det alltid bedre hvis man vet hva som foregår “bak kulissene” av såvel de vanlige matematiske operasjonene som hva ordene egentlig betyr.
En kis på fjernsynet sa en gang at “menneskene blir smartere og smartere” men jeg opplever det motsatte. Det er jo ikke nødvendigvis smart å være så avhengig av diverse kunstige hjelpemidler at man ikke klarer å fungere uten dem. Men hva vet jeg? Jeg er jo bare en gammel dinosaur. Alle mine idèer og all min moral er eldgammel. Jeg ville fungert bedre for ti tusen år siden enn jeg gjør nå, med all kunstig intelligens og annet sånt som skal bringe frelse, for ikke å si evig ungdom, skjønnhet og udødelighet. Har menneskene forandret seg? Har vi – eller de andre – oppnådd et høyere trinn på evolusjonsstigen? Det er vanskelig å si noe om, men jeg synes kanskje at folk er mer pysete nå enn noe jeg kan huske fra tidligere i livet. Du vet. Følsomme og spinkle. Men de har i det minste fint hår og staselige klær. Dessuten er de flinke til å stå på måter som tar seg bra ut på fotografier. Det er jo noe. Ikke noe jeg føler at jeg har bruk for – jeg er jo stygg uansett hvilken vinkel man ser meg fra – men sikkert viktig i en tidsalder når alle har kamera og tar bilder av hverandre.
Musikalsk sett befinner vi oss fortsatt i 1979.
