Mange har fått med seg at amerikansk høyesterett nylig fristilte delstatene i forhold til abortlovgivning, men den forutsigbare følge at statene som er kontrollert av Republikanerne nå går stadig lengre i sine forsøk på å overby hverandre innenfor faget skinnhellig galskap. Min egen posisjon i spørsmålet er at abort er en uheldig men noen ganger nødvendig prosedyre og at bedre seksualundervisning med særlig vekt på bruk av prevensjon (samt ikke minst enklere adgang til flere og billigere prevensjonsmidler) sannsynligvis er det beste virkemiddel for å få ned aborttallene ved norske klinikker og sykehus. Uansett er avgjørelsen om et svangerskap skal gjennomføres eller avbrytes noe som må ligge hos den som er gravid. De kan eventuelt be om råd, men de skal ikke utsettes for propaganda. Dette er en alvorlig personlig sak for den gravide og ethvert “prinsippsyn” som eventuelt påtvinges dem er – i prinsippet – et overgrep.
Som alle vet er menneskelig seksualitet tildels vanskelig å bli klok på og enda verre å kontrollere. Det er et kaotisk element i menneskenes liv. Den eneste ordnede form vi kjenner består i et såkalt fast forhold, uansett hvordan dette arter seg i praksis. Selv de som liker spenningen i å stadig “utforske nye partnere” innrømmer som regel at dette er en farlig lek som noen ganger blir mer dramatisk og spennende enn noen ville ha ønsket. Vi kan sikkert si at det ville vært bedre hvis seksualiteten typisk var en mer kontrollert egenskap hos individet, men det blir jo akkurat som å si at det ville vært bedre med en mer rettferdig økonomi. Det ville vært bra men det virker ikke som et realistisk ønske. Vi må sannsynligvis leve med at mennesker er vel så mye nevrotiske som de er erotiske, og gjerne samtidig. Vi må sannsynligvis også leve med at moralister – som er de verste pervoene av dem alle – bærer meningene sine til torgs og prøver å få gjennomslag for urimelig forbudspolitikk rettet mot alt slikt de synes er syndig og fordømmelsesverdig, inkludert et utvalg seksuelle emner.
Seksuell liberalisme består i å overlate til alle voksne individer å selv bestemme hva de skal gjøre og med hvem. Det er en privatsak. Ingen kan bestemme over voksne menneskers suverene selvråderett i forhold til sin egen seksualitet. Så lenge de involverte partene vet hva de gjør og deltar frivillig raker det ingen hva som foregår i andre menneskers soverom (eller hvor de nå måtte foretrekke å gjøre hva de enn gjør). Hvis begrepet privatlivets fred skal ha noen mening så må det gå en absolutt grense der. Det er absurd å snakke om politisk frihet hvis man ikke engang har seksuell frihet, definert som retten til å gjøre hva de vil med hvem de vil (gitt at de involverte partene er voksne mennesker som deltar av eget ønske). Fra dette perspektivet ser mye av “kjønnsrolledebatten” veldig suspekt ut. Hva er det som motiverer folk til å prøve å diktere for andre mennesker hvem de skal være og hva de skal gjøre? Juridisk sett er individet en selveiende, ikke salgbar entitet. Ingen kan eie et annet menneske, ikke engang staten. Man kan inngå forbund, ektepakt eller mindre formelle arrangementer om et slags gjensidig seksuelt monopol som en “good faith” type avtale, men man eier ikke partneren av denne grunn og man har intet annet maktmiddel enn å selv gå ut av forholdet dersom ting blir uakseptable fordi partneren ikke klarer å holde fingrene av fatet hver gang noen godblunker til dem. Men sånn er det. Man kan jo ikke ha tillit til noen som ikke klarer å holde avtaler.
Det skjulte motivet – bevisst eller ubevisst – hos de som prøver å etablere lovgivning mot seksuell frihet er å svekke individets selveierskap. Med andre ord, de ønsker å leve under et seksuelt diktatur hvir ingen seksuell aktivitet overhodet er lovlig med mindre den er sanksjonert av staten og kirken. Eventuelt kan folk få lov til å runke mens de fantaserer om alt de ikke har lov til, men bare når de er alene. Fordi alt blir så mye mindre nevrotisk på det viset, Gud blir glad og det ene med det andre. Psykologisk sett er dette en veldig kinky fantasi. De ønsker å utforske en fetisj som handler om seksuell disiplin. Det må de jo få lov til, men de bør holde det privat, eventuelt kan de søke opp grupper på nettet som har samsvarende interesser og etablere samarbeid med dem. Seksuell disiplin er uansett ikke noe politisk tema. Det er et overgrep å blande andre inn i fetisjene sine når de ikke har samtykket til dette. Det er dette som gjør moralister til pervogriser. Fordi de har en psykoseksuell tvangsfantasi som handler om å begå disiplinære ovegrep mot folk som de ikke liker.
