Jeg ser ikke for meg at det ville vært “trygt” å ta på seg en t-skjorte med hakekors og sprade rundt i gatene noe sted i Europa, men særlig ikke i Tyskland, hvor de har gode grunner til å ta denne jævelskapen veldig alvorlig. Amerikanerne betrakter derimot dette som en rettighet og henviser til sitt første grunnlovstillegg, om retten til fri ytring i det offentlige rom. Prinsipielt sett har de et poeng. I enhver sammenheng hvor man observere noen bære et tydelig hakekors, for eksempel på klærne sine, er det overveiende sannsynlig at dette er ment som en provokasjon. Det er meningen at folk skal reagere, gjerne med å føle seg ubekvemme. Det vi observerer er sosial sadisme.
Særlig juridisk beskyttelse av retten til fri politisk samfunnsdebatt er en hjørnestein i demokratiet. Det er dette ytringsfrihet handler om. Man skal kunne fremme sitt politiske syn med de midler som er tilgjengelige for alle uten å frykte represalier fra statsmakten. Imidlertid kan man ikke oppfordre til ulovlige handlinger og man beveger seg også inn i en gråsone når man “agiterer” og pisker opp folks frykt og fordommer mot den eller den samfunnsgruppen som de ikke liker, la oss si for eksempel jøder. Det fungerer nesten alltid bra å trekke frem “jødene” som noen slags forklaring på all forjævliseringa man kan observere ute i samfunnet. Eller kulturmarxister som de sier på det postmoderne nazispråket når de mener “verdensjødedommen og dens medsammensvorne”.
De fleste rimelig fornuftige mennesker vil gå med på at hvis man praktiserer en veldig aggressiv kjørestil i trafikken, holder konsekvent 20-30 over fartsgrensene og tar store sjanser under forbikjøringer og så videre, så kommer “noe” til å skje før eller siden. Det beste for alle, også for vedkommende sjåfør, er hvis politiet stanser dem og på noe vis får til å korrigere denne atferden, men det er også enkelt å se for seg at dette kan ende i en såkalt trafikkulykke, som heller bør kalles “voldelig trafikkhendelse” fordi det er jo strengt tatt ingen ulykke når alle kan se det komme. Dødelighetstallene for slike trafikkhendelser øker dramatisk når hastigheten blir høy. Man skal ikke regne med å overleve hvis man for eksempel treffer en elg mens man kjører i 130 på riksveien. Tørt og fint føre med god sikt. Er vi enige så langt? Den formen for sannsynlighet som vi observerer i slike tilfeller kalles stokastikk. Vi kan ikke forutse hvor, når og hvordan, men vi vet at “noe” vil skje.
Da jeg gikk på gymnaset – nærmere bestemt Oslo Handelsgymnasium, jeg var og er en “sånn” type – hadde jeg et jakkemerke av det runde slaget man kaller buttons (det er “knapp” på engelsk og jeg har aldri forstått hvorfor vi ikke også kaller det knapp på norsk) som sa “Forby Kristelig Folkeparti!” — som selvsagt var, for å holde oss til engelsken, en pisstake i forhold til dette spesielle politiske partiets formyndermentalitet, som er noe man riktignok finner i alle partier men særlig hos dem. Slik er de den dag i dag. Sist gang de fremmet noe skandaløst var da de for et par år siden mumlet noe om å innskrenke retten til selvbestemt abort for gravide kvinner, som har vært lovfestet siden 1978. Det vil sannsynligvis komme “mer av det samme” (og lignende ting) så lenge de eksisterer, så kan vi ikke bare forby dem? Herregud som de ville ha elsket det, martyrdom og det ene med det andre. Det interessante var at jeg ble aldri bedt om å ikke bære provoserende elementer i fremtoningen min under skoledagene, men jeg måtte stå ved siden av pulten og argumentere for synet mitt mange ganger. Er De anarkist? Man var ikke dus med lærerne på den skolen den gangen. Men nei. Jeg er ikke anarkist. Jeg er humorist.
Det generelle problemet jeg har med høyrehønsen er at de er dumme som brød og de blir fascister i fylla. Da kommer det frem. Ting de har gått og tenkt på. Altså, beviset for puddingen ligger i dens spiselighet, som de sier i England, det handler ikke om at folk oppfører seg anstendig i medgangstider, det handler om at de blir til nazier når det gjelder. De har ikke fjernet muligheten for ta hele samfunnet i en mye mer voldelig og tvangspreget retning. De tenker på ting. For å være veldig tydelig på dette: Dumme mennesker tenker ikke bra. Og beviset ligger i at de identifiserer seg som “konservative” men holder seg med noen temmelig radikale meninger. Det er litt groteskt. Så vidt jeg kan se koker det til syvende og sist ned til økonomisk kannibalisme — altså at de ernærer seg ved å snylte på andres arbeid, noe som selvsagt ikke lar seg forsvare innenfor noen etisk horisont med indre logisk konsistens, så vi ender med å forklare det på “magisk” vis. Det er sånn de frie markedskreftene vil ha det. Virkelig? Vi bare “lar det skje” liksom? Enhver som har IQ nok til å forstå hvordan skolisser fungerer bør ha evnen til å se at når vi etablerer spilleregler som favoriserer psykopater, så får vi en psykopatisk samfunnstype.
Solidaritet er navnet på den naturlige tendens man eventuelt har til å ville hjelpe naboen når det er åpenbart at de står fast med noe og kunne behøve en håndsrekning, uten at man tar med i vurderingen om dette “lønner seg”, det er bare noe man gjør fordi det virker som noe man bør gjøre. Noen tar dette alt for langt slik at de ender med å “ønske å hjelpe” også når folk ikke vil ha noen hjelp, men de fleste har normalt utviklede sosiale antenner, slik at de tar betydningen av ordet “nei” ganske kjapt. Behøver du hjelp? Nei. Bang. Ferdig diskutert. Det som teller er at man i utgangspunktet har viljen til å bistå de som “har mistet siste bussen hjem” så å si. Det er ikke naturlig for mennesker å “konkurrere” på den sosiale arena, det er naturlig å bistå sine nærmeste, som igjen vil bistå sine, og så videre, som ringer i vannet, inntil vi i praksis ender med et “bistandssamfunn” heller enn et “konkurransesamfunn”. Folk starter ikke bedrift for å konkurrere innenfor et segment av markedet, de gjør det fordi de mener de kan levere noe som folk vil ha til en slik grad at de betaler for det. Det er jo for faen kriminelt å gjøre alt man kan for å skvise ut alle andre som opererer innenfor det samme markedssegmentet, eller rettere sagt, det er dette som er selve det kriminelle instinktet, et etisk vippepunkt mellom vanlig næringsvirksomhet og økonomisk kannibalisme. Broen mellom det ene og det andre er det vi kan kalle “prinsippløs opportunisme”. En mentalitet hvor “det som lønner seg” tar presedens foran “det som er riktig innenfor en etisk horisont”. Det er i aller høyeste grad et spørsmål om skalering, hvor små og mellomstore bedrifter tenderer mot å ha et annet fokus enn de store, og vesensforskjellig fra de virkelig store og multinasjonale “investorene”, det vil si slike som “kommer inn på eiersiden” og omstrukturerer virksomheten slik at den i størst mulig grad genererer fortjeneste til eierne uten å la seg distrahere av andre hensyn.
Jeg er inneforstått med Marx (Hegel og Kant også, for den saks skyld) og oppfatter vel mest “antimarxisme” som likeverdig med og på samme intellektuelle nivå som “antidarwinisme” — det er en del av hele pakka som handler om å bortforklare strukturelle samfunnsforhold som favoriserer de som eier kapitalen mens de mer eller mindre svinebinder alle andre ved hjelp av gjeld og prisdrivende knapphet innenfor logistikkjeden. Jeg vil imidlertid ikke beskrive meg selv som marxist. Er De anarkist? Jeg er ikke hegelianer heller, eller engang platonist (selv om der er bortimot umulig å unngå Platon). Økonomisme fungerer ikke for meg. Selvfølgelig er økonomien viktig, men det er ikke “det viktigste” i noe normalt menneskeliv. Man ønsker en viss standard, men så slutter man å etterspørre penger når man har kommet dit. Det er jo for fanden noe fundamentalt galt med sånne som bare blir mer sultne jo mer de spiser, men høyrehønsen glorifiserer denne “eierklassen” som bare vil ha mer og mer. De oppfatter dette som selve motoren i samfunnet, som ironisk nok er en veldig marxistisk idè.
