Mye tyder på at vi nå lever i en krenkelseskultur hvor en subjektiv opplevelse av å ha blitt krenket i visse tilfelle gis presedens foran både intensjoner hos den som skal ha sagt eller gjort noe støtende og det andre tilstedeværende har observert. Dette kan for eksempel skje på et utested hvor noen med sitt blikk kan få noen annen til å føle seg både krenket og provosert. Folk kan være veldig følsomme noen ganger, stakkars. Du så på meg på en måte jeg ikke likte. Noen ganger oppstår slagsmål på dette grunnlaget.
Dette “hudløse selvet” er et ganske interessant karaktertrekk som har masochistiske overtoner. Trangen til å klage ligner den pipingen dyr noen ganger gir fra seg når det blir litt for mye for dem på noe slags vis. Hvor kommer dette fra? Det er ofte vanskelig å forutse hva som kan komme til å “trigge” menneskelige individer og bevirke fullstendig væromslag i følsa deres. Det er stor varians fra person til person. Det er til og med stor varians i en og samme person noen ganger, avhengig av situasjonens betingelser forøvrig.
Lik mange andre jeg har møtt gjennom livet har jeg en nesten allergisk aversjon mot offermentalitet og foretrekker en viss avstand til de som i større eller mindre grad bygger sin identitet på “krenkelser” de mener å ha blitt utsatt for, og ikke minst den berettigede harme de mener at krenkelsene gir grunnlag for. Livet er bare ikke langt nok. Saken er at det gikk ikke bra med noen av de jeg kjente for tredve år siden som aldri utviklet evnen til å le av seg selv. Ikke fordi de er latterlige – selv om mennesker generelt sett er latterlige skapninger – men fordi dette er en nødvendig overlevelsesteknikk i en verden man aldri kommer til å forstå.
Jeg er i det minste glad jeg har litt selvironi. Det kommer godt med.
Noen velger selv å lete etter krenkelser som ikke er annet enn vrangforestillinger i deres egen fantasi. Man tror man oppnår goder ved å fremstille seg selv som et offer.
Innenfor kannibaløkonomien ernærer disse falske ofrene seg på alle de som “ønsker å hjelpe” og derfor fungerer dette manipulasjonsopplegget såpass godt. Ikke så rent få spiller sin musikk på andres hjertestrenger slik sett. De har så vondt, de er så plaget, livet står nesten ikke til å reddes.