Siden jeg ikke spiser sukkerprodukter snakker vi egentlig bare om “alternativt godteri” — selve poenget er det samme. En godbit som er noen slags belønning, eller kanskje selvbestikkelse, som ikke er en del av “kostholdet” som sådan, men heller et nytelsesmiddel i ordets rette forstand, som man tar til seg fordi man synes man fortjener det. Det er noe man har lyst på, ikke noe man “behøver”, så slik sett kan vi si det er frivolt i økonomisk forstand men at det styrker den mikrokulturen som ligger i bunnen av individets livsopplevelse. For noen minutter blir livet bedre. Denne nytelsen gir mening på samme måte som det å ha sex gir mening. Og hva så?
Jeg betalte seksti kroner for et ganske lite glass med store grønne oliven fylt med hvitløk. Godteri. Dessuten Apetina-snacks, det vil si en liten plastboks med nedlagt fetaost, men jeg vet ikke hvorfor denne pakningen har en lavere kiloprise enn det store og på alle måter mer miljøvennlige alternativet som kommer i et glass med skrulokk. Hvem vet? Verden er full av slike absurditeter. Godteriet består videre av speltkjeks fra Sætre og to typer dipp – henholdsvis mørk tapenade av kapers og svarte oliven og harissa-styrket, rød hummus – som jeg lager selv. Farger er et estetisk element som i seg selv ikke betyr noe, men jeg føler meg mer fornøyd med dem enn uten dem, så da blir det slik. Hele menasjeriet kompletteres med noen oppkuttede grønnsaker. Dette er godteri.
Hva skal man gjøre med sånne som kommer og tilbyr sukker? Det er jo ondskap som er verre enn både kokainsprøyte, heroinklystèr, amfetaminpipe og hva som helst annet man har av stoff og inntaksmetoder. Følgelig må man nikke dem ned så blogspruten står og fortsette og sparke helt til de slutter å skrike. Hva annet kan man gjøre med sånne som begår drapsforsøk mot deg? Det er jo ikke moralsk forsvarlig å bare la dem gå. Da vil de bare overfalle noen annen med giftstoffene som de “pusher”. Det går ikke an å forstå slik ondskap, man må bare rydde dem av veien ettersom de kommer. Kampen mot narkotika kan ikke la seg forstyrre av borgerlig begrepsforvirring. Vi må jo tenke på barna og hvordan industriell fremstilling av sukkerprodukter tvinger dem inn i en kunstig belønningsøkonomi.
Altså, hva eksakt er årsaken til at oliven har blitt så jævlig dyrt? Har alle trærne brent ned som en del av klimaendringene? Sånn er det nå for tiden. Vi har kanskje mistet all den fine naturen, men til gjengjeld har vi fått telefoner som holder oss engasjert i meningsfulle diskusjoner på nettet. Om vi blogger eller snakker om bloggere, eller snakker om de som snakker om bloggere, poenget er at dette gjør verden bedre for noen minutter. Det er elektronisk godteri. Et kognitivt festmåltid. Engasjementet er stort og meningene er mange.
