Det går selvsagt ikke an å besvare det spørsmålet, ihvertfall ikke uten å kvalifisere det nærmere. Noen ser ut til å miste det de eventuelt har ganske så øyeblikkelig – om man skal dømme etter alt det gale de finner på – mens for andre virker det som om de går gjennom en lang og seig prosess. Om selve ordet vett er det å si at det åpenbart henger etymologisk sammen med ordet viten, slik at vi snakker om “noe kognitivt” som ikke er fast og fiksert men kan endre seg på grunn av ymse slags ytre påvirkning. For alle praktiske formål er vett synonymt til ordet forstand og det å forstå noe er synonymt til å begripe, det vil si “gripe et konsept med vettet”. Jeg er ikke særlig stø i norrønt (også kalt “gammelnorsk”) men et eller annet sted innimellom alt rælet mitt har jeg en sølvring med påskriften LITI VITI i runer, som utlagt betyr at “det er ikke mye det går an å vite”. Vedkommende ring forårsaket meg forøvrig litt trøbbel en gang jeg ankom USA via Chicago fordi en kis i passkontrollen la merke til den og ba meg forklare meningen med å bære slike symboler. Du kan jo selv tenke deg omtrent hvor smidig den samtalen forløp. Det endte selvsagt med full bagasjekontroll og “strip search”.
Vi skal imidlertid frem til ordet helvete. Det er ikke et “sted” (locus) men en “sinnstilstand” (nous) og ordet er sammensatt av egennavnet Hel (dødsgudinnen i norrøn mytologi) og den kognitive kvalifikanten vete, slik at helvete betyr at man “vet om dødsgudinnen” (eventuelt at man tilhører henne, selv om man fortsatt er i live, for eksempel på grunn av dødsangst). Dette er forsåvidt konsistent i forhold til gamle pave Johannes Paul sin reformative påstand om at “helvete er en åndelig tilstand” (men jeg vet ikke noe om hvor han hentet inspirasjon til en såpass radikal tanke). Uansett, her kommer dagens påstand: Det vi kaller kunstig intelligens er – bokstavelig talt – en helvetesmaskin. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de har gitt innretningen et slikt navn, fordi i praksis snakker vi jo om “syntetisk plagiarisme”, eller antikreativitet om du vil. En relativt populær KI som ChatGPT har blitt “trent” gjennom å støvsuge nettet for alt de kan finne – og stjele – av originale skriftarbeider i enhver type kategori, og opplegget handler om “statistisk sannsynlighetsberegning” i forhold til hva som er det neste ordet i en sekvens. Studier viser at allerede nå har folk blitt målbart dummere (eller mindre kreativt tenkende) av å bruke denne tjenesten. Vi snakker om atrofi. Har du noen gang hatt en arm eller et ben i gips over noen uker? I så fall vet du at det er ganske sjokkerende hvor raskt muskelsvinnet skjer. En kroppsdel som ikke er i bruk – inkludert ikke minst hjernen – vil bli nedprioritert i den fortløpende næringsfordelingen rundt om i kroppen.
Hva er språket? Hva er denne mentale funksjonens egentlige natur? Vi kan si “et kommunikasjonsredskap” og ellers bare trekke på skuldrene, men jeg vil si at det er mye mer enn dette. Har du hørt om begrepsapparatet? Den korteste forklaringen er at dette er et system av ord og formuleringer (samt deres innbyrdes forhold) som brukes til å forstå for eksempel et vitenskapelig emneområde. Ordforråd og formuleringsevne er en integrert del av vettet. Hvis man ikke bruker det vil man miste det. Hjernegymnastikk er minst like viktig for helsa som korporal mosjon — og alt som man “setter bort på anbud” til for eksempel ChatGPT medfører en direkte innskrenkning av evnegrunnlaget. Allerede nå kan vi observere at journalister, advokater, politikere og andre bruker slike tjenester for å “spare tid” eller hva vet jeg. Vi ser det også som “juks” blant både skolebarn og studenter i høyere utdanningsinstitusjoner (jeg vet faktisk ikke om det er tillatt å bruke slike hjelpemidler når det skal skrives stil eller særoppgave, men jeg tipper nei, ihvertfall inntil videre). Det er både vanlig og instinktivt å være lat – naturen er gjerrig med energiforbruk og alt det der – men det er sjelden bra å henfalle til latskapen på en vanemessig måte. Kontrastrategien til latskap er selvsagt disiplin. Det at man har – eller lærer seg – evnen til å “kommandere seg selv” på en strukturert måte. Men dette krever en ganske høy grad av mental kontroll, som man igjen bare kan ha hvis man bruker vettet så ofte og så mye som man kan.
Vi avslutter med noe som ble betraktet som vanlig dansbar popmusikk sent på 70-tallet:
