Den korte forklaringen er fordi folk ikke selv gjør dette. De er bevisstløse, eller de “spiller skuespill” – altså de lyver, men ikke nødvendigvis med vitende og vilje – i et forsøk på å leve opp til noe “annet” enn sin egentlige natur. Ved hjelp av dette falske selvet som man bygger opp over tid – ofte med hjelp og støtte fra omgivelsenes moralistiske programmer for personlighetsdannelse – kan man overdøve og undertrykke sin sanne natur, men man kan aldri bli kvitt den. Det som typisk skjer er heller at impulsene fra det underbevisste fremkommer i en pervers og forvridd form. som “projeksjoner” over på en ekstern stedfortreder, den såkalte syndebukken. Man ser seg selv reflektert i “den andre” og man reagerer med frykt og avsky — ikke ulikt hvordan enkelte dyr noen ganger kan angripe sin egen refleksjon i speil og glass.
Hva slags skapning er mennesket? Vel, vi er først og fremst dyr. Vi eksisterer i en organisk kontekst preget av livsfunksjonenes biologiske materialisme. Vi må puste for å overleve — og vi går også ganske kjapt ut på holdbarhetsdato hvis vi ikke tar til oss mat og vann, skiller ut avfalsstoffer gjennom fordøyelsen, og så videre. Hvis ikke åndedrett, hjerterytme, næringsopptak og stoffskifte fungerer som det skal spiller det mindre rolle hva slags andre intensjoner vi eventuelt måtte ha. Det er viktig å ta vare på kroppen. Det er viktig hva slags luft vi puster i, hva slags vann vi drikker og hva slags mat vi spiser. Det er der alt begynner. Gode materialer i byggefasen medfører mindre stress med vedlikehold i bruksfasen. Dette bør egentlig være fette opplagt, men folk har idèer som kompliserer dette bildet i ganske betydelig grad. For eksempel slik som noen tror, at det er et motsetningsforhold mellom kropp og sinn – eller sjel som noen foretrekker å si – hvor kroppen anses å være sinnets fangevokter, mens man “egentlig” er et åndsvesen som er laget av lys.
Det er ikke noe poeng i å diskutere med disse idiotene. Menneskets store hjerne gjør oss ikke typisk intelligente, men sinnssyke. Vi maner frem en fantasi om hvem vi er og hva vi driver med og så lenge vi ikke møter noen hard motstand antar vi at dette er virkeligheten. Noen hevder at mennesker bare bruker en liten del av hjernen og at det finnes “fantastiske muligheter” for selvutvikling, og det ene med det andre, men dette er selvsagt bare vås. Vi bruker til enhver tid hele hjernen, men bevisstheten vår har en tendens til å foretrekke det kjente og familiære, slik at vi henfaller til “vanetenkning” — i praksis når vi tror at vi “har rett” bare basert i det forhold at fordommene våre aldri blir utfordret i noen nevneverdig grad, ihvertfall ikke nok til at vi bryter ut av vanemønsterets labyrint, fordi dette føles “skremmende”. Vi kan sikkert se dette som at vi bare bruker en liten del av alle data som er tilgjengelige for oss og at vi derfor lever med et ufullstendig bilde av virkeligheten, men dette er bare et treningsspørsmål. En form for sjokkterapi som det finnes ganske mye snakk om på nettet er å bruke diverse former for hallusinogene stoffer til å “åpne” sinnets avstengte deler, men dette har ikke alltid gode virkninger (og enda mindre gode bivirkninger). Det er ihvertfall ikke noe noen bør gjøre uten at de har en klar mening om hvorfor de går til et så drastisk skritt. Det klassiske alternativet er sakte fremgang ved hjelp av yoga, meditasjon, pusteøvelser og denslags. Hensikten må uansett være å vinne større bevisst kontroll over egne sinnsprosesser, adgang til flere og annerledesartede data, den typen ting — fordi det er jo ikke sikkert at de dørene man åpner lar seg lukke igjen, selv om man ikke liker det man finner bak dem. Følgelig må man “forholde seg” selv om man på ingen måte er forberedt på det. Hva var det Ibsen sa? Tar man livsløgnen fra noen mister de kanskje livslysten samtidig.
Det finnes mange – blant dem jeg – som betrakter moderne mennesker som “barn”. De lever i en simulasjon, eller rettere sagt en beskyttet avkrok av “den totale virkeligheten” som er laget av simulakra, det vil si ting som erstatter virkeligheten med en representasjon, eller et symbol, men som har like sterk motiverende kraft på mennesker som realitetene har. (Se Jean Baudrillard for flere detaljer.) Eller som jeg foretrekker å si; de lever i en fantasi. De tror de forstår verden rundt seg, men egentlig forholder de seg bare til simulasjonen. Samtidig er dette selvsagt noe underbevisstheten er klar over, så den reagerer med en vag form for klapperslangeklapring som vi kaller angst. Det er noe som foregår men jeg vet ikke hva det er. Selveste avgudsbildet i denne sammenhengen er sivilisasjonen. Menneskeriket. Det vil si den konteksten vi betrakter som genuint (og eksklusivt) menneskelig, fordi vi har selv skapt den i vårt eget bilde. Ser du hvor jeg vil hen med dette? Det er sant at vi lever i en simulasjon, men ikke på den måten folk umiddelbart tror. Det er ikke The Matrix. Det er det komplekset av menneskelig samhandling som vi henviser til når vi bruker ordet “sivilisasjon”. Det består nesten bare av simulakra. Ritualer og rollespill. Vi forholder oss imidlertid til simulasjonen som om den var virkelig, hvilket gjør den til en psykologisk realitet — som altså erstatter den virkelige virkeligheten, så å si, men selvsagt uten å fjerne den materielle eksistensens krav og betingelser. Vi er og forblir dyr, men vi har store tanker om oss selv. Folk tar sivilisasjon og “fremskritt” – teknologisk, organisasjonsmessig og på andre måter – som en selvfølgelig del av den menneskelige tilstand — og de vurderer typisk dette fenomenet som en god ting. Alle kan ramse opp en rekke ting som gjør det bedre å leve nå enn for hundre, for ikke å si tusen år siden, men de kan nesten aldri formulere hva som eventuelt skal være sivilisasjonens formål, annet enn å mumle noe om at alle høyerestående skapninger vil søke å forbedre sine naturlige livsbetingelser gjennom å endre omgivelsene. Ved et eller annet stadium cil dette materialisere seg i et sivilisasjonsprinsipp. Vi har jo gjort det, så hvorfor skulle ikke også andre skapninger ha gjort det? Si for eksempel på andre planeter, eller også på denne, bare for svært lenge siden. Det er ikke umulig.
