En komiker jeg følger (på engelsk) bemerket at barn har et dilemma i forhold til at de forventes å være glade for at en fremmed, eldre mann har brutt seg inn på soverommet deres om natten. Selv opplevde han tanken som skremmende, men heldigvis slapp han å oppleve det. Senere slo han seg til ro med at hele opplegget bare er eventyr og fantasi, men han ble likeven sittende igjen med spørsmålet om hvorfor vi har en julenisse. Hva slags mytologi er dette?
Fra et norsk perspektiv må vi flytte målstreket enda et godt stykke. Vi bruker jo ikke ordet kristmesse om denne “høytiden” men holder oss til det gamle begrepet jul — og nisser er ikke skapninger som kommer fra et sted langt borte. De bor på låven. Det folkloristiske elementet i norsk juletradisjon er grunnleggende hedensk og handler mer om forhold i naturen enn om noe slags “budskap”, enten dette utgår fra Betlehem, Brüssel eller steinrøysa nedi bakken. Sola snur. Dette er en fullverdig grunn til å feire. Ferdig diskutert.
Jeg kan ikke huske fra min egen barndom at “julenissen” noensinne ble presentert som noe mer enn bare en lek. Hva er nisser? Kanskje noen slags “underjordiske” innenfor samme kategori som alver og dverger. Hvis de eksisterer så holder de god avstand fra menneskene, som sikkert er klokt. Man hører jo alle mulige slags rykter fra mange deler av verden, om “de andre” som bor et eller annet sted “der ute”, men det fremlegges aldri noen slags bevis verken den ene eller den andre vei. Sagn og eventyr har imidlertid sin egen logikk, som ligger nærmere den vi er mens vi sover og drømmer enn den vi er når vi er våkne og stiller alle mulige slags spørsmål.
Sankt Nikolas høres fremmed ut for norske ører. Det var jo en egen kult for denne figuren tidligere i desember måned, men opplegget var veldig katolsk så det forsvant etter den protestantiske reformasjonen, eller rettere sagt, den kultiske skikken med å gi hverandre gaver ble relegert til resten av hurlumheien senere i desember. En fusjon som de sier i forretningslivet. Siden har det vært som det er. Det er galt på mange måter samtidig å oversette “Santa Claus” med julenissen, men det er det eneste tilsvarende begrepet vi har. Hva her i Norge angår så var det vel vanlig skikk å ha med seg gaver når man dro på besøk uansett når på året dette skjedde, men hva vet jeg. Vi lever jo med både en form for skikk som følger fra diverse tradisjoner og deres påvirkningskraft og en form for skikk som følger fra de media vi velger å la oss påvirke av, enten disse er “sosiale” eller kommersielle. Og sånn går dagene. God jul videre.
