Bildet ovenfor viser hvordan en illustratør så for seg Fagin, skurken fra Charles Dickens sin roman “Oliver Twist”, sannsynligvis en av de mest usympatiske litterære karakterene som noen noensinne har funnet opp, også eksplisitt kalt “jøden” gjentatte ganger i teksten. Var Dickens antisemitt? Intet tyder på noen spesiell agenda i denne retning, så vi kan anta at dette var st vanlig uttrykk for hvordan folk så for seg en nonspesifikk “jøde” i England på den tiden (Oliver Twist ble utgitt som bok i 1838). Selv uttalte Dickens at Fagin var basert på en skikkelse fra virkeligheten, Ikey Solomon, en litt myteomspunnet personlighet som til sist ble sendt til Australia (som på den tiden var en eneste stor straffekoloni som britene typisk sendte alskens brysomme individer til).
Hvorom allting er, Storbritannia gjennomgår for tiden en tilstand av sosial misnøye som vi må tilbake til 1979 (“the winter of discontent”) for å finne maken til, bare at denne gangen venter ingen Margaret Thatcher i andre enden. Tory-partiet har allerede sittet med makten i tolv år, som har sett øyriket bevege seg i retning av det ekstreme. Per tiden er de tilbake der de var på den tiden. Da ble Storbritannia kalt “Europas syke mann” og redningen den gangen besto i å melde seg inn i EEC (som det het før), hvor de har forblitt medlemmer gjennom alle de senere iterasjoner av EU, inntil “euroskeptikerne” lyktes i å få dem utmeldt på et rent ideologisk grunnlag. De har ingen plan og derfor går det som det går når man ikke vet hva man driver med. Det eneste realtetsprinsippet som forener alle brexitørene er at de ikke vil ha så mange utlendinger som bare kommer og tar seg til rette. Noe mer har de ikke. Økonomien deres er basert på magisk tenkning.
Mange har vitset om at britene åpenbart drømmer om å heise seil og dra vestover med steinskipet sitt, men geografien pleier ikke å være noe man kan påvirke i noen nevneverdig grad, så dette med å “melde seg ut av Europa” har aldri vært realistisk. Så har det da også gått rett på trynet for nesten alle som pleide å handle med Europa på noe vis, si for eksempel vinhandlere på importsiden og delikatessehandlere på eksportsiden. De det fungerer for er stort sett de samme som har flyttet forretningsadressen sin til Frankrike eller Nederland. Det finnes ikke lenger noen byråkratisk standardprosedyre for handel mellom Storbritannia og EU. Som “tredjeland” nyter britene samme rettslige status som afrikanske eller asiatiske land. De hadde ingen plan for hvordan dette skulle arrangeres i praksis etter at Brexit trådte i full kraft for et år siden, jeg vet ikke hva de tenkte, kanskje at “ting ville gå seg til”, noe som sjelden fungerer særlig bra når man skal forholde seg til byråkrati.
Storbritannia er et klassesamfunn på en måte som er fremmedartet i forhold til Norge, selv om man har gjort spede forsøk på å etablere en overklasse av “særlig fine mennesker” også i Norge (jevnfør den såkalte “nikkersadelen” i Holmenkollåsen og så videre) hvor folks status har alt å si, men Norge ligner vesentlig mye mer på Irland og Skottland enn på England: I den grad det har vært adelsfamilier i den norske historien har dette vært utlendinger, først og fremst dansker. (Politisk sett ligner situasjonen i Storbritannia på den man kan fantasere om i en imaginær sammenslutning, la oss si “det forente kongedømme av Skandinavia”, hvor man måtte regnet med mange harde diskusjoner mellom regionene.) Det som først og fremst er ulikt er at vi ikke i Norge har noen klart definert underklasse (selv om visse politiske miljøer ser seg tjent med å insistere på at “de trygdede” er en slik underklasse) slik som man i Storbritannia har folk som er chav (fremstilt gang på gang i diverse kunstneriske arbeider) som egentlig lever i en verden for seg selv og sjelden eller aldri har noen kontakt med “eliten”.
En nyhetskanal jeg følger – Novara Media – moret seg over noen gode råd til de med dårlig råd som en overklassefrue på velment vis hadde presentert i noe slags program, blant annet hvordan man ved hjelp av et strykejern kan glatte ut igjen innpakningspapiret fra julegavene og bruke det om igjen året etter. Neppe slikt man bruker mye tid på hvis problemet er om man skal kjøpe mat eller betale strømregningen. Men for all del, et nyttig tips innenfor kategorien alminnelig husflid. Jeg hører at også i Norge ser man lange køer utenfor diverse tiltak som driver med utdeling av matvarer til folk med dårlig råd, men i Storbritannia er dette hvordan et betydelig antall mennesker overlever fra dag til dag. Grunnen til at Liz Truss forsvant så fort var at hun presenterte en alt for ekstrem form for nyliberalisme. Selveste markedet reagerte med å si noe sånt som “skjerp dere for fanden” og dermed var det ut med Truss og inn med Rishi Sunak. Det er han som er Fagin nå i dag. Toryene mener at det ikke bør finnes noe slikt som “offentlige tjenester”, bare sånt som leveres av private, mot betaling, akkurat som i Amerika. Alt de gjør må forstås mot denne bakgrunnen. Imidlertid finnes det ikke noe politisk flertall for dette synet, så det beste de klarer å få til er å rive ned og ødelegge så mye de klarer mens de er i regjeringsposisjon. Vi følger med på utviklingen.
