Folk har av og til noen pussige reaksjoner når jeg forteller dem at jeg ikke spiser sukker og søte saker. Altså ingen kake, sjokolade og den typen ting. Imidlertid er jeg ikke helt konsekvent. For eksempel bruker jeg noen ganger sukker i mat, som smaksforsterker og/eller “krydder” men ikke mer enn at en kilospose med sukker typisk varer i et par-tre år. Det er forøvrig vanlig i Spania å ha sukker i kaffen og folk synes åpenbart det er rart at jeg ikke gjør dette. Men saken er jo at når man har vent seg av med sukker så er det ikke noe godt engang. Det smaker alt for intenst. Cafè con leche (med melk) er da søtt nok i seg selv? Tanken på å helle noen teskjeer sukker oppi der også er bare frastøtende.
Av alle varer som brukes i store mengder over hele verden står sukker i en særstilling. Man skulle kanskje ikke tro det, men det er en moderne oppfinnelse — som henger nøye sammen med kolonitid, slaveri og alt det der. Sjekk ut historien selv. Det finnes et antall bøker om saken. Sukker er hinsides enhver sammenligning det ondeste landbruksproduktet vi kjenner til, ikke bare i historisk forstand – på grunn av brutaliteten og utnyttelsen – men også på grunn av forurensning og helsemessige konsekvenser. Sukker har ingen nyttige applikasjoner. Vi bruker det bare fordi det smaker søtt, og vår art har åpenbart noen slags innebygget biologisk trang til å oppleve søtsmak.
Det dyrkes og forbrukes idiotiske mengder sukker hvert år. For eksempel spiser vi over tyve kilo sukker per person per år i Norge, noe som er “midt på treet” (tilsvarende tall for Storbritannia, Sveits og Tyskland er mer enn tredve kilo). Det er en ganske drøy mengde, synes du ikke? Sånt er selvsagt ikke bra for helsa. Imidlertid er det så mye penger i jævelskapen at lobbygrupper har klart å flytte oppmerksomheten over på fett i stedet for sukker som den fremste pådriveren for fedme av epidemiske proporsjoner i befolkningen. Visse politikere og andre har prøvd å ta tak i saken gjennom mange år, men sukkerlobbyen er for mektig. Dessuten er jo folk regelrett “narkomant” avhengige av sukker og søtsaker. De føler et sug etter mer og mer av varen. Og hva kan vi observere? De sier at de “har kontroll over forbruket” og behøver verken hjelp eller avvenning. Du vet. Det ordner seg. Det er ikke så farlig. Dessuten er det jo så godt.
Vi sitter fortsatt fast i året 1979.
