Det finnes så mange slags dalere. Gudbrandsdalere, numisdalere, hemsedalere. Til og med neanderdalere (som er det norske navnet på bitcoin). Hva vi skal se på her og nå er imidlertid joakimsdalerne, som er hva vi mener når vi sier en daler og mener en myntenhet som har gått ut av bruk i Norge men som folk (selvfølgelig) fortsatt samler på. Som alle vet hadde man i Spania en såkalt reconquista i året 1492, som blant annet ble feiret ved å utruste og finansiere den oppdagelsesreisende portugiseren Cristobal Colon, som de engelske ofte kaller Columbus. Men det var jo ikke alt som skjedde det året.
Det har i alle år vært vanlig blant mennesker å feire særlige begivenheter med diverse kunstuttrykk, fra gilde frihåndsmotiver utført i olje på lerret, til flamboyante klesmoter, til strengt formell heraldikk beregnet til myntbruk. Slik ble det vi nå kaller “dollartegnet” $ (men med to loddrette streker, som computeren min av en eller annen grunn ikke vet) oppfunnet. For å markere at nå var Atlassøylene – det vil si begge sider av Gibraltarstredet – igjen under kontroll av den spanske kronen. Det aktuelle heraldiske symbolet viser Atlassøylene forbundet med et symbolsk silkebånd. slik at det ser ut som bokstaven S med to loddrette streker trukket gjennom seg. Joakimsdalere var den store greia innenfor (antatt) stabil valuta på den tiden og slik gikk det til at dollartegnet ble oppfunnet.
Gibraltar er som alle vet det eneste sted i Europa hvor det lever ville aper. Etter hva jeg hører kan de være ganske frekke, men sånn er jo aper. Også menneskene. Klippen, som Gibraltar ofte bare blir kalt, fikk navnet sitt etter Tarik ibn Siyad – Gabar al-Tarik som det heter på arabisk, Tariks klippe – er en av de siste britiske koloniene i verden. Det var også her den siste neandertaleren døde for omtrent 25.000 år siden. På den tiden lå havets overflate omtrent hundre meter lavere enn nå, slik at kystlandskapet var helt annerledes stort sett over hele verden. Det er ugreit å bedrive arkeologi hundre meter under vann, ellers ville vi sikkert funnet flere spor etter oldtidsmenneskene. Dersom (eller rettere sagt når) all havis og alle isbreer smelter, på Grønlant, Sydpolen og ellers, vil havet stige enda omtrent sytti meter, hvilket vil føre til at kystlandskapene blir helt annerledes stort sett over hele verden.
Ser man på et varmekart over verden vil man oppdage den nordatlantiske kaldflekken, også kjent som “bobla”. Det er en anomali som kommer av at kaldt smeltevann fra den grønlandske innlandsisen samler seg der. På noe sikt, kanskje hundre år, vil mekanismen som driver Golfstrømmen – kjent som “Grønlandspumpa” – slutte å virke fordi det ikke lenger finnes noen innlandsis på Grønland. Dermed vil gjennomsnittstemperaturen langs den europèiske kysten mot Atlanterhavet falle med fra seks til ti grader, noe som med stor sannsynlighet vil medføre en ny istid (dette defineres som når snøen som falt i fjor ikke lenger smelter i løpet av sommeren, men sakte bygger seg opp til isbreer og etterhvert èn eneste stor innlandsis, slik som forrige gamg dette skjedde, for omtrent 150.000 år siden). Tider skal henrulle.
I mellomtiden går dagene. Menneskelivet er kort. Vi ser bare det vi ser. Eller det vi ønsker å se.
