Som alle vet er det blant mennesker populært å gå fra vettet for kortere eller lengre tid. Metodene varierer men prinsippet er det samme: Den virkeligheten vi alle kjenner og forholder oss til er ikke interessant nok. Det må være noe mer, noe annet, en høyere form for sannhet. En hemmelig form for viten som eksisterer utenfor og bortenfor “skoleforklaringene” … noe transvitenskapelig om du vil. Mange tilbringer lange kvelder foran dataskjermen. De etterforsker tingene i verden. Jo mer de søker jo mer finner de. På engelsk kaller de dette “å krabbe ned i kaninhull” (etter Alice i Eventyrland) men jeg vet ikke hva vi kaller det på norsk. Å grave seg ned i materien?
Nylig oppdaget jeg at det finnes noe som heter transvestigasjon.
Øvelsen består kort fortalt i å kjønnsbestemme personer som av ulike årsaker har høy profil i media, under det premisset at alle lyver om sitt egentlige kjønn. Jeg har imidlertid ikke helt forstått hvorfor transvestigatørene tror det er slik, men en medvirkende årsak later til å være at dette kreves av folk for at de skal kunne oppnå rikdom og berømmelse. Det er en transaksjon. Den hemmelige sammensvergelsen som styrer alle pengene forlanger kjønnssvik som pant når de innvilger en søknad om suksess. Om jeg har forstått det korrekt er det Satan som står bak det hele, men det pågår øyensynlig en høne-og-egg-debatt rundt tingenes rekkefølge i praksis.
Sigmund Freud kunne sikkert ha danset en lang wienervals med dette opplegget, men selv er jeg (nok en gang) forbløffet over hva slags vrøvl mennesker tar så dypt alvorlig at de investerer betydelige mengder verdifull levetid i å utrede saken. Teorien bak kjønnssvik kan bli hvor komplisert som helst, med side opp og side ned med tabeller og sjekkpunkter. Det er så man rent blir nostalgisk i forhold til den sunne fornuften hos gamle tiders frenologer med sine hodeskalletabeller og opprinnelsesmysterier. Dette er helt klart et høyere nivå av “noe”. Det ordet som ligger fremst på tungen er vanvidd. Imidlertid legger jeg merke til at disse teoriene tillater den tanke at når folk aldri lykkes med noe så er dette et bevis på at de er, respektive, “ekte menn og kvinner”. Satan tillater ikke at sannkjønnede mennesker får rikdom og makt.
Selv er jeg som en hovedregel lite interessert i å høre folks livshistorier. Det er akkurat det samme for meg om de er kvinner, menn eller tvert imot. Hvordan de enn ønsker å bli tiltalt, dette er ikke vesentlig for noe. Alle menneskers psykologi er uansett både komplisert og, i siste instans, ubegripelig, så hvorfor skal jeg holde på å gnukke med detaljene i folks privatliv når det ikke angår meg på noe vis? Med mindre det er aktuelt – noe det aldri er – å ha kjønnslig omgang med noen så er ikke kjønnet deres noe relevant faktapunkt … og enda mindre noe jeg ønsker å spekulere rundt. Herregud. Hvor kokt i pæra er det egentlig mulig å bli??
Tja, hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig. Kanskje ligger det i oss mennesker å vanskeliggjøre livets mysterier.
Hvem vet? Alt jeg kan si er at jeg ofte må legge ansiktet i hendene og stønne. Herregud.