Bildet ovenfor ble knipset i Charlottesville, USA under arrangementet “Unite the Right” den 11. og 12. august 2017, mens presidentskapet til Donald Trump fortsatt befant seg i en tilstand av stigende rus. Blant hakekors og sørstatsflagg fant man også “rødhatter”, det vil si Trump-tilhengere fra den såkalte MAGA-bevegelsen (“Make America Great Again”) som selv tilsynelatende aldri var i noen tvil om at de tilhørte en revolusjonær bevegelse på den politiske høyresiden, som i praksis betyr fascisme, nazisme eller hva man nå måtte ønske å kalle det. Peronisme, falangisme, putinisme, det betyr uansett alltid det samme: Makten vinnes gjennom vold og holdes gjennom overvåkning og statsterrorisme rettet mot marginale samfunnsgrupper og opposisjonelle.
Her hjemme markerer vi i dag at det nå er 11 år siden en høyreradikal terrorist bombet regjeringskvartalet og angrep Arbeiderpartiets sommerleir for ungdom på Utøya. Det kan argumenteres for at han var et sterkt sinnforvirret individ som sannsynligvis burde vært psykiatrisk pasient ved et mye tidligere tidspunkt, men det er ikke korrekt å si at han var en “ensom ulv”. Han befant seg trygt plantet i en kontekst av nettbasert debatt som ennå pågår der ute, i den samme form og med de samme argumenter. I ettertid har dette miljøet frembrakt et antall lignende gjerningsmenn i andre land, noen av dem med eksplisitte referanser til det som skjedde her i Norge i 2011. Faren er på ingen måte over. De som drømmer om en eller annen slags variant av nazistisk styresett har i likhet med den perverse bevegelsen som Adolf Hitler skapte støtte i omtrent en tredel av befolkningen, også i Norge. Denne andelen synes å være konstant.
Selv holder jeg tre ting som absolutt avskyelige politiske elementer, til enhver tid, overalt og uansett hvordan de fremkommer på det praktiske plan, og disse er henholdsvis kristendom, kapitalisme og korrupsjon … så la de som forstår seg på sjelens matematikk regne ut omtrent hvor sjarmerende jeg finner USA. Allikevel er jeg svært lite begeistret for “anti-amerikanisme” fordi dette er en skivebom i forhold til problemets natur. Det var ikke “tyskerne” som iverksatte naziprosjektet fra 1920 til 1945, det var en ganske liten gruppe individer som vant frem politisk ved å love alle mennesker alt de ønsket seg, men først og fremst lovet de å gjenreise Tyskland, gjøre nasjonen sterk og mektig igjen, gi folket deres stolthet tilbake. Selvfølgelig fantes det mange ideologisk overbeviste nazister men flertallet av de som ble med på galskapen var økonomiske eller sosiale opportunister som så en sjanse til å forbedre sine egne vilkår ved å melde seg inn et parti som åpenbart var i sterk fremgang. Historikere er stort sett enige i at det som skapte fenomenet Hitler var først og fremst de “normale” politikernes illusjon om at de ville kunne kontrollere ham gjennom det normale spillet i Weimarrepublikkens parlamentarisme. Vi vet nå at dette var en grov feilvurdering av både personen Adolf Hitler og nazibevegelsens fanatiske karakter. I ettertid har det vært mye spekulasjon rundt hvem, hva, hvor, når og hvorfor … men hvis man ikke forstår at de som i dag stemmer på Fremskrittspartiet ville vært nazister hvis dette var et aktuelt alternativ så kommer man aldri til å forstå noe av det som skjedde.
Det at man selv aldri har drept noen betyr ikke at man er fritatt for skyld hvis man er på nett og gir sin aktive eller passive støtte til det høyreradikale idèkomplekset. De som egger opp sånne typer som han norske massemorderen slipper kanskje unna i en strengt juridisk analyse men at de har et moralsk ansvar for ugjerninger som blir gjort i “bevegelsens” navn kan det ikke være noen tvil om. Groteske ugjerninger rettet mot de man opplever som sine politiske motstandere er ikke impulshandlinger utført av gale individer som plutselig forekommer når situasjonen ellers tillater det. Det er en logisk konsekvens av at hatefull retorikk og “krigsspråk” har blitt normalisert i de kretser hvor man ferdes. Før eller siden vil et individ med lavere terskel for voldshandlinger og mer støy i sine private tankeprosesser ta opp den stilltiende utfordringen som ligger i at mange snakker høyt og lenge om “nødvendigheten av å gjøre noe” mens ingenting skjer. Greta Tunberg fortalte en gang i et intervju at hun var motivert av utsagnet “noen må gjøre noe” (med klimaproblemene) og siden hun korrekt konkluderte med at “jeg er noen, så kanskje jeg kan gjøre noe” ble det som det ble. Det har lenge eksistert en uformell “klimabevegelse” som etterlyser “handling” og på det samme vis har det i enda lengre tid eksistert en nazibevegelse som tenker det samme (uten sammenligning forøvrig). Det vil fremkomme individer som “tar ansvar” (hvordan de enn tolker dette i praksis) når det allerede foreligger en bevegelse hvor mange snakker mye men lite ser ut til å skje på det praktiske plan. Helt til helten vokser ut av folket på mytologisk vis, noe man hører om inntil det kjedsommelige på den vanlige norske barneskole.
Ville du blitt med i nazibevegelsen hvis du levde for hundre år siden? Vi vet at dette var det året da Mussolini “marsjerte mot Roma” og dermed oppnådde regjeringsmakt med sitt program om å gjenreise den italienske storhet og stolthet, noe som inspirerte Hitler til å iverksette sitt “ølstuekupp” i 1923. Fordi det er nesten uråd å forestille seg hvordan hverdagen ville sett ut hvis man levde for hundre år siden blir det urimelig å spekulere i hva man ville ha gjort, men generelt sett bør man være mistenksom mot de som svarer nei uten et øyeblikks nøling. Selv er jeg usikker men jeg tviler. Forutsatt at jeg ellers var den samme, mentalt og emosjonelt, virker det mer sannsynlig at jeg ville ha stått sammen med Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, eller rettere sagt den bevegelsen de representerte, men jeg vet ikke dette. Jeg bare antar det. Antimilitarisme, ateisme og radikal individualisme funker dårlig sammen med autoritære bevegelser og enda dårligere sammen med det totalitære. Den filmen men James Dean som på norsk har tittelen “Rotløs ungdom” heter egentlig Rebel Without A Cause (opprører uten sak) og ved et tidspunkt blir hovedpersonen spurt hva det er han er så sterkt imot. What is it that you’re so against? Han svarer “vis meg hva du har”. What have you got? Grunnen til at jeg ikke tror nazismen vil kunne ta over USA ligger mer i den filmen enn i at jeg har så sterk tro på at demokratiet deres er tilstrekkelig robust. Men de kan lykkes med å finne støtte i omtrent en tredel av befolkningen, akkurat som i Norge. Eller Tyskland. Eller som vi ser i dag, Ungarn og Polen. Storbritannia. Italia (enda en gang). Denne gangen er det imidlertid ikke jødene de har festet blikket på i sin jakt på hvem som har skylden for all elendigheta, det er innvandrere, muslimer, feminister … men at de hater marxister er akkurat som forrige gang. Hitlers første jobb etter Den første verdenskrig var som sivil spion for den militære generalstaben. Hans oppdrag var å kartlegge kommunister ute i samfunnet. Det var dette førte ham i kontakt med Anton Drexler og Det tyske arbeiderparti. Siden gikk det som det gikk.
