Jeg har en distinkt følelse av å være vitne til at Storbritannia kollapser i sakte film. Dette er selvsagt problematisk, men det er en mye verre sak at jeg har den samme følelsen i forhold til USA, som riktignok er et mye mer robust og ressurssterkt samfunn enn det britiske, men til gjengjeld er det sosiale forfallet i USA vesentlig mye verre. Foreløpig. Britene har jo mistet EU-programmet for styrking av lokaldistriktene, slik at det vil neppe gå mer enn et par år før dette slår ut i forslumming og avfolking. Brexit-siden lovte at dette ikke skulle skje, men nå skjer det likevel. Hvem skal de skylde på? Covid og Ukraina har begrenset holdbarhetstid som forklaringsmodeller. I løpet av fjoråret hadde britene mer enn hundre “overflommingshendelser” i kloakknettet, som i praksis betyr at septiken går rett i vassdragene. Det klokket inn til mer enn seks millioner timer med kloakk i frislepp. Britene anbefales å svømme med lukket munn hvis de skal bade i år.
Hvorfor har de ikke kontroll over kloakkutslippene? Den korte forklaringen er “privatisering”. Firmaene som har overtatt vann og avløpsnettet i Storbritannia har valgt å prioritere aksjeutbytte og bonuser til direktørstaben fremfor nødvendig vedlikehold og oppgradering av utstyr og ledningsnett. Dette er avdekket av gravende journalister. Dokumentasjonen ligger på bordet. Mannskiten flyter overalt fordi de som skulle ta seg av denne jobben har valgt å prioritere andre ting. Dra på ferie innenlands er rådet folk får når de påpeker at det har blitt mye dyrere og vanskeligere å reise utenlands. Men svøm med lukket munn hvis du skal bade. Du har jo ikke lyst til å få munnen full av sånt som flyter rundt der ute, både langs kyst og strender og i innenlands elver og vann. Overalt er det mannskit. Ikke alltid påfallende mye, men hvis man sitter ved vann noe sted i Storbritannia i disse tider så er det stor sannsynlighet for at man vi se noe flyte forbi. Eller henge i noe buskas langs bredden. Hele opplegget er ganske heslig, men det er ikke det største problemet de har.
Det har skjedd noe i hele den engelskspråklige verden. Noe subversivt. De har mistet realitetssansen. Ikke alle, naturligvis, men mange nok til at vi kan snakke om er kritisk antall i forhold til “balansepunktet” i samfunnet. Det gjelder ikke bare de engelskspråklige heller, men de har det verst. Den såkalte kulturkrigen flytter folks oppmerksomhet bort fra viktige saker og over på politisk bagatellmessige men for mange veldig emosjonelt opprørende temaer som migranter og transer. Herregud. Hvor mange transer møter man typisk i løpet av en dag? Dette er en jobb for Sigmund Freud, men media trykker på. Hvordan definerer du en kvinne? De gjør så godt de kan for å lure partipolitikerne til å si noe dumt. De lykkes ofte. Myten om keiser Nero er at han følte seg inspirert til å fremføre musikk mens Roma brant — og det ligger omtrent på det samme nivå å diskutere “den feminine mystikk” mens folk dør på parkeringsplassen utenfor sykehusene fordi kapasiteten er sprengt i alle ender. Til og med korridorene er stappfulle. Den nåværende regjeringen – med sine mange statsministre – har kjørt landet i grøfta. Det er ulvetider i Storbritannia og vi har ennå ikke sett det verste. Jeg kan si mye mer, men det er nok for nå.
