Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi. Han hadde først og fremst sitt virke i Cambridge. Han hadde flere korte og lengere opphold i Norge, det første i 1913. Han fikk oppsatt en bolig på ei fjellhylle i Skjolden i Luster kommmune der han utviklet deler av sitt forfatterskap.
(Wikipedia)
Logisk positivisme etter Wittgenstein tar utgangspunkt i kunsten å holde kjeft. Om det man ikke kan tale må man tie. Hvis man om et tema ikke kan konstruere noe meningsfullt utsagn med indre logisk konsistens er det bedre å ikke si noe. Argumenter som kan reduseres til selvmotsigelser eller tautologier er ikke bare meningsløse, de leder sinnet bort fra evnen til saklig meningsdannelse. Jeg er ikke selv noen utpreget Wittgenstein-mann, men jeg liker hans fokus på det konsise og realitetsorienterte.
Tautologi er et språklig uttrykk som bruker flere ulike ord for å si én og samme ting, noen ganger som stilistisk virkemiddel («evig og alltid»), andre ganger stilbrytende («ugift ungkar»).
(Store norske leksikon)
Mennesker er av naturnødvendighet subjektive betraktere av det objektive. Vi kan ikke si noe om “det som egentlig er”, bare om det vi kan observere. Imidlertid godtar vi som regel noe som objektiv sannhet hvis alle observerer det samme, hvis matematikken for det meste stemmer og hvis ingen klarer å stille opp noe eksperiment som antyder at vi må finne en annen forklaring enn det som alle umiddelbart er i stand til å observere. Slik fungerer fysikken (fra gresk “physis” = natur), den mest hardkokte av alle vitenskapene. Gravitasjonsteorien er ikke noen “teori”, i den betydning at det er noe vi bare tror, når ordet teori brukes i vitenskapelig sammenheng betyr det “den beste forklaring av et fenomen som vi klarer å formulere for øyeblikket”. Spørsmålet er ikke om gravitasjon finnes, men hvordan/hvorfor det fungerer.
Vi forstår derfor at utsagnet “evolusjonsteorien er bare en teori” er meningsløst. Evolusjon er “læren om artenes mangfold”. Det finnes ingen kontroverser rundt evolusjonsspørsmålet. Saken er bevist fem ganger rundt kvartalet for det kjedsommelige. Riktignok har vi oppdaget flere mekanismer enn Darwins “naturlige seleksjon av de arter som er best tilpasset sitt miljø” men det betyr ikke at Darwin tok feil. Han gjorde noen observasjoner og stilte opp en hypotese. Slik fungerer vitenskapen. Det er ingen hokus-pokus, bare metodisk arbeid for å fremstille logisk konsistente og meningsfulle forklaringer på det vi er i stand til å observere. Om dette siden ikke stemmer med det noen tror er deres problem. De inviteres til å fremstille holdbart bevismateriale for sin “alternative hypotese” eller holde kjeft om saken. Hvilket typisk leder til at de begynner å snakke om noe annet. Å gjøre det tunge arbeidet med å bringe orden inn i tenkamentet sitt er jo uaktuelt.
