Nettroll er personer eller organisasjoner som bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon. Begrepet omfatter både relativt uskyldige former og mer alvorlig manipulasjon av offentligheten. Trolling er et paraplybegrep som kan beskrive både relativt uskyldige ablegøyer eller provokasjon, og mer alvorlige former, der hensikten er å skape forvirring og å spre desinformasjon.
(Store norske leksikon)
Ordet trolling på engelsk betød opprinnlig den fiskemetoden vi på norsk kaller dorging, altså når man sleper angnet gjennom et område hvor man antar at fisken står, og man brukte begrepet om den typen forumsdebattant som hadde en kjepphest som de likte å paradere foran hele forumet, omatt og omattatt, og det var særlig “de nye” som ble utsatt for dorgingen (som på engelsk altså heter trolling). Etterhvert utviklet dette seg til å bli ordet troll slik vi kjenner det på norsk — slik at trolling per i dag betyr “det trollene gjør” (inkludert men ikke lenger avgrenset til dorging), som i hovedsak betyr å misbruke informasjon på ulike måter med svært ulik alvorlighetsgrad, fra “skøyerstreker” (av typen aprilsnarr) til ondsinnet utplassering av falsk informasjon med sosialt skadeverk som hensikt.
Det siste kan man se for seg som propaganda i forbindelse med en krigsstrategi, noe som faktisk foregår i skrivende stund. Krig er jo et politisk virkemiddel som folk setter i gang med fordi de prøver å oppnå noe, som i den pågående Ukrainakrigens tilfelle virker å være territoriell annektering av de mest “russiske” delene av Ukraina, så det betyr ganske mye “hva folk snakker om” verden rundt. Hele denne situasjonen har jo hatt ganske alvorlige ringvirkninger for et stort antall mennesker. Selv synes jeg ikke at jeg behøver å “mene” noe om krigen. Jens Stoltenberg representerer mine interesser på en tilfredsstillende måte. Imidlertid mener jeg noe om de som heier på Putin, inkludert de som “bare stiller spørsmål”. De kan — la meg uttrykke det så høflig som saken fortjener — kysse meg i ræva.
Poenget med et nettroll i disse dager er at de vet at de er nettroll. Det er en strategi som bringer mye oppmerksomhet raskt. Andrew Tate er (eller var) et nettroll, helt til han ble arrestert. Det er litt uklart hva slags status han har nå. Det er sannsynligvis lite misunnelsesverdig å sitte fengslet i Romania. Han burde satset på Norge for å få de beste fengslene markedet har å tilby, men han ville neppe fått holde på i fred så lenge som han gjorde hvis han hadde forsøkt å etablere base i Norge. Dessuten er det noe med skatten. De sier at rikinger flytter til Sveits på grunn av skatten, men jeg mistenker det er av strategiske hensyn basert i spørsmålet hvor har jeg lyst til å tilbringe resten av livet med de klimaproblemene vi står overfor? og Sveits har glimrende fasiliteter i høyden for de som har råd til å betale. Det er et dyrt land. Men nok om det, saken handler om troll, eller rettere sagt de som er så konsekvente i sin amoral at trolling virker som en fornuftig strategi. Poenget er jo ikke å bli alles venn – eller i det hele tatt noens venn for den saks skyld – men om å gjøre det som er nødvendig for å krafse til seg mest mulig cashish, altså monedas. Bols. Du vet. Festblanketter. Money makes the world go round. Løgn, sannhet, whatever. Alt er like gyldig. For å få et inntrykk av hvem Andrew Tate er så jeg noen kamper fra karrièren hans som kickbokser. Alt ligger på YouTube. Her er tingen, det går ikke an å lyve i ringen. Man har trange marginer med realismen i sånne situasjoner. Naturen din blir synlig på en måte som man sjelden ser i andre sammenhenger. De som skjønner hva jeg mener kan se etter selv. Det er ikke vanskelig å se hva han er.
Trollvirksomhet er et såpass godt kjent fenomen nå, at det ikke lenger er like gøy med skøyertrollene som det en gang var. Troll er den som vet – eller bør forstå – at det ikke kan komme noe godt ut av måten de agiterer og geberder seg på. Det er dårlig stil. Dårlig karma. I verste fall er det stokastisk terrorisme — og veien dit er slett ikke så lang som folk tror. Alle bidrag teller når det gjelder å skape et “klima” av tanker, ord og holdninger hvor det er legitimt å legge visse menneskegrupper for hat – la oss si for eksempel svartingene eller homsene – slik at veien ikke blir så lang å gå for den enslige voldsmannen som plutselig dukker opp og går alt for langt … for hvem skulle trodd at noe slikt kunne skje, la oss si for eksempel i Norge for snart tolv år siden? Eller nå nylig? Jeg skal besvare spørsmålet. Dette tror alle de som mener at man påkaller død og ulykke når man påkaller død og ulykke, også kjent som realistene blant oss. Folk “mener det ikke godt” når de fantaserer om å etablere den typen politistat man eventuelt måtte ha for å kunne håndheve et generelt forbud mot visse følelser folk har, eller utvikler i sitt møte med verden. Uansett er det “åndelig terrorisme” når man av sadistiske årsaker går inn for å skremme eller uroe de som avviker fra de standardene man selv har for hva som er “korrekt”. Vi er mange som ikke liker deg så du skal ikke føle deg for trygg. Vi baserer hele vår sivilisasjon i det prinsippet at vi holder fred med hverandre og rettsvesenet løser tvistene våre, så å agitere for ufred og utrygghet på dette viset er i ytterste konsekvens samfunnsfiendtlig virksomhet.
