Relentlessness (på norsk)

Robert Fripp (født 16. mai 1946 i Wimborne Minster i Dorset) er en britisk gitarist, komponist og produsent. Han er gitarist i og grunnleggeren av progressiv rock-bandet/prosjektet King Crimson. Fripp er blant annet kjent for sitt bidrag til David Bowies album “Heroes” fra 1977, særlig hans bidrag på tittelsangen hvor han skapte en uvanlig, vedvarende lyd gjennom akustisk tilbakekobling og ved å variere dennes karakter gjennom å sitte ulike steder i studioet. Han var også med på Bowies album Scary Monsters (and Super Creeps) fra 1980.

(Wikipedia)

Robert Fripp er utvilsomt en “musikernes musiker” i den forstand at alle vet hvem han er blant de som selv driver med musikk, men han er på ingen måte noen stor kommersiell profil i den platekjøpende enden av markedet, selv om alle som har rimelig god oversikt over rockens historie selvsagt har hørt om King Crimson. Han er veldig kompetent, men også bortimot så sær og vanskelig som noe utøvende geni kan få blitt. (Jevnfør for eksempel til Richie Blackmore, som også er idiotisk flink til å spille gitar men notorisk vanskelig å forholde seg til.) Alle som “er noen” innenfor musikkindustrien vil umiddelbart svare hell yes hvis noen spør dem om de vil jobbe med Robert Fripp. Om ikke annet så bare for å ha det på CVen sin. Jeg pleide å jobbe sammen med Robert Fripp er en typisk “say no more” melding. Alle vet at han ville ha regelrett øksemyrdet deg hvis du spilte en tone feil og den typen ting. Sånn sett ligner han på Frank Zappa. Han var heller ikke noen man “diskuterte” med. Dette var ihvertfall poenget til Steve Vai, som selv er en “gitarhelt” av internasjonalt toppformat.

Saken er at Adrian Belew – også kjent fra the Talking Heads – ønsket å “gjøre en greie” med King Crimson materiale fra 80-tallet, han var jo selv medlem av bandet på den tiden, men Fripp sa nei takk. Han regner seg som ferdig med de greiene der. Men finn gjerne noen annen og gjør ting på din egen måte. Lykke til. Etter litt om og men fikk han med seg Steve Vai – som på ingen måte er noen Robert Fripp type gitarist, han er mye mer følsom og romantisk – men ikke desto mindre definitivt kompetent så det holder. Med på laget fikk han også Tony Levin som spilte bass i King Crimson også den gangen, pluss trommeslageren Danny Carey som til vanlig spiller i poporkesteret Tool. Vi snakker følgelig om et knippe musikere helt i toppsjiktet. Hva tror du? Den serien av konserter de har annonsert ble utsolgt i løpet av noen timer. Jeg ville selv uten tvil ha gått for å se dem hvis jeg kunne. Men det kan jeg jo ikke. Imidlertid får jeg til å se intervjuet som Rick Beato gjorde på YouTube og så videre. Steve Vai beskriver stilen til Robert Fripp som relentless. Det bare kommer og kommer. Og når du tror at ting har tatt slutt, eller en pause eller noe, så kommer det gudfader meg igjen. Jeg har kjent mange gitarister som sitter hjemme og kopierer teknikken til Eddie Van Halen eller Jimi Hendrix, men jeg har aldri hørt noen si at de kopierer Robert Fripp. Det er jo i utgangspunktet et absurd konsept. Ikke engang Steve Vai gidder å prøve, selv om han er bortimot så kompetent på gitaren som det går an å bli. Vi snakker om “tolkninger” her, hvilket nettopp er hele poenget med hvorfor det er så spennede å se Steve Vai “oversette” Robert Fripp til en helt annen type gitarspråk.

 

Bruker ikke "sosiale media". Har ingen interesse for "sosiale media".
Posts created 1183

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top