Det er vanskelig å se for seg at de pågående karnøfleriene i Ukraina skal kunne ende med noe annet enn Vladimir Putins fall. Hva det betyr i praksis er et åpent spørsmål. Hva slags pensjonsordinger finnes det tradisjonelt for russiske statsledere? Og hvem skal ta over etter ham? Det kompliserer situasjonen at Putins fremtid er såpass “uavklart”. Kanskje han faller ut av et vindu. Sånt skjer ofte i Russland, selv om balkong også er et populært alternativ. Det har vært mange av dem de senere par årene. Russerne mister stadig de som kunne “vært noen” i den politiske sammenheng. I over tyve år har alt handlet om Putin og vennene hans. Det har aldri vært noen realistiske alternativer.
Nikolai Gogol skrev “Døde sjeler” som ble først utgitt i 1842 og som siden aldri har vært ute av salg. I boka finnes en passasje som stadig siteres av “alle”, om hvordan Russland er som er åpen troika som farer eventyrlig over sneen i et magisk skjebnelandskap, et poeng som til syvende og sist handler om det “spesielle” med den russiske “folkesjelen” og alle de greiene der, som finnes i noen slags versjon i alle land i verden, uten at noe av det noensinne er sant i noen objektiv forstand. Russere er ikke spesielle. De er bare vanlige folk. De har noen snåle tanker rundt hva som er “det russiske” og hva dette betyr for dem, men det samme kan man si om alle andre. Hva er “det norske”?
Ethvert forsøk på å besvare dette spørsmålet må ta sesongene med i bildet. Alaska, Canada, Skandinavia og Russland har alle noenlunde samme klima, med dramatiske forskjeller mellom årets høyeste og laveste temperatur (typisk omtrent seksti grader der jeg bor) og dette må jo skape en litt annen slags mennesketype enn de som muntert plystrende går med shorts og t-skjorte hele året rundt. Mørk mentalitet er noe man finner overalt, men det virker statistisk overrepresentert i land som faktisk er veldig mørke store deler av året. Det er liksom greia vår, dette her med blåfrossen barskog bare opplyst av fullmånen. Søringer må finne noe annet å akke seg over. Man skal sikkert ikke sammenligne Nikolai Gogol, Mikkjel Fønhus og Harald Solberg, men de malte alle det samme “blå” landskapet.
Hvorhen er Gogols troika på vei? Det må bli spørsmålet nå. Å si at Ukraina “egentlig” er en del av Russland er ikke mer rimelig enn å si at Danmark “egentlig” er en del av Norge (eller det var kanskje omvendt, det blir uansett det samme til slutt). Det finnes mye historie å ta tak i, for eksempel triangelleken mellom Polen, Litauen og Ukraina (med eller uten svensk og tysk støttespilleri) som foregikk mens Russland ennå var et khanat under mongolene. Russisk identitet er litt uklar. Er de europèere eller er de asiater? De liker ikke dette spørsmålet fordi de har ikke noe svar. Ingen ønsker å si høyt at Russland er en snål anakronisme, et imperium av det typen som var vanlig før Den første verdenskrig men som nå er redusert til bare Russland i Europa, mens på den asiatiske siden er jo Kina litt vanskelig å definere sånn sett. Det som binder imperiet Russland sammen er dette “russiske” som er litt vanskelig definerbart, men som Putin altså mener omfatter også Ukraina. Alt som er “russisk” tilhører Russland og Ukraina er “russisk”, akkurat som Dagestan og Tjetsjenia. Hvorfor gjør de motstand?
Det vi observerer er like mye en uavhengighetskrig i relasjon til en tidligere kolonimakt som en direkte forsvarskrig mot et pågående militært angrep, fordi vi kan ved dette tidspunkt fatslå at ukrainerne mener blodig alvor når de sier at de er en fri og uanvengig stat som ikke “tilhører” noen andre verken på det ene eller det annet vis. De oppfatter seg ikke som russiske med mindre de faktisk er russiske (det finnes selvsagt en ganske stor russisk befolkning i Ukraina) og selv da er de ikke glade for dette. Krigen er uansett en ustabil situasjon og intet utfall er noe garantert, men for øyeblikket virker det som om ting går spektatkulært mye dårligere for russerne enn hva noen hadde trodd. De klarer ikke å stå imot motoffensiven og skyves sakte stadig lenger østover. Det finnes ikke noe strategisk å hente for Putin ved å blande inn atomvåpen så dette kommer fortsatt sannsynligvis ikke til å skje, men krig er krig. Det som er mulig er det som kan skje, og det er dessverre ikke umulig for russerne å gå i den retningen, selv om det sannsynligvis utgjør et slags selvmord.
Jeg tror du ikke skal uroe deg for pensjonen til Putin. For det første tror jeg neppe han kommer til å sulte, for det andre tror jeg pensjonisttilværelsen blir relativt kort.
Vel, sannheten er at det er samme faen for meg hva som skjer med ham, men Putin har formodentlig selv noen tanker rundt saken, og dette kompliserer sannsynligvis forhandlingsklimaet i den foreliggende situasjonen.