Timur Lenk eller Amir Timur (født 8. april 1336 i Kesj, død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet. Timur ble emir i et rike med sentrum i Samarkand i området som tidligere var kjent som Transoxiana, et rike som omfattet blant annet Armenia, Afghanistan, deler av Hindustan, Syria og Mesopotamia. Dette la grunnlaget for Timurid-dynastiet som siden også omfattet Persia.
(Wikipedia)
Saken er at dette er min bloggpost nummer 1400. Jeg opplever ikke meg selv som forutsigbar men i en viss forstand vet folk sånn mer eller mindre hva de vil få hvis de leser noe jeg har produsert. Kontinuitet, konsistens og kontekst. Det er de tre små bokstaver K i denne bloggen. Vi kan kanskje ta med ordet kategori også, fordi Apecalypso er jo en temmelig kategorisk blogg, nærmere bestemt kategorisk uinteressant. Jeg har jo ingen lesere, ihvertfall ikke sammenlignet med listepopen på listetoppen, som etter alt å dømme mestrer kunsten å være populær, noe jeg synes er komisk. Jeg antar jo at folk skriver sånt som de selv liker å lese, eller i det minste at de – mer eller mindre bevisst – beveger seg i en slik retning i stil og temavalg. Hvorom allting er, for sånne som er interessert i historie og kultur i bred forstand finnes det ikke typisk “mange godsaker” å finne på denne plattformen. Noen skriver av og til noe som er “større” enn det rusket man finner i sin egen navle men ting henfaller typisk til de litt i overkant “nære ting” over langen. I den grad noen viser tegn til ambisjoner på blogg.no så handler det om hvor de befinner seg på topplisten. Du vet. Borgerskapets joviale konkurranse om å være den som alle klapper for, i det minste noen få ganger i dette livet.
Skal man skrive om år 1400 kommer man ikke utenom Timur Lenk og storhetstiden til byen Samarkand. Han døde av “feber” i år 1405, men før han kreperte fullstendig rakk han å si at den som forstyrrer hans grav vil rammes av en enda verre ulykke enn Timur og hans soldater. Om dette er årsaken til at graven hans forble urørt i 600 år er ukjent, men vi vet at sovjetiske arkeologer startet utgravningen av stedet den 19. juni 1941, tre dager før Operasjon Barbarossa – Hitlers invasjon av Sovjetunionen – ble iverksatt. Interessante tilfeldigheter finnes overalt for de som studerer historie. Om han Adolf var verre enn Timur blir en veldig flisespikkende debatt, men i sin samtid var han sannsynligvis den verste kødden man kunne havne i bråk med. Josef Stalin er en sterk konkurrent, men han var ikke noen “erobrer” i den forstand. Jeg tror ikke engang Stalin var særlig interessert i “utbredelse av verdenskommunismen” og den typen ting; det handlet mer om å utvikle innenrikpolitiske styringsverktøy for å konsolidere sin egen posisjon. Hvor mye muslim var Timur? Det vet vi ikke, men jeg tipper sånn omtrent like mye som Stalin: Alt som kan brukes for å underbygge sin egen makt vil jo bli brukt av de som søker makt, fullstendig uten skrupler og/eller hensyn til hva greia “egentlig” handler om. Finnes det overhodet noen hersker, erobrer og sånne typer fra hele verdenshistorien som ikke har brukt religiøse elementer i propagandaen sin? Jeg tviler på det. I den grad dette finnes så henter de kraft fra antireligiøse vekkelsesbevegelser istedet, som vi ser utallige ganger gjennom historien der hvor makten har forskjøvet seg på grunn av “stor sosial uro”, ofte grunnet i ugreie naturforhold, dårlig avling og den typen ting. Dette er et mønster som gjentar seg gang etter gang.
Generelt sett er det en svært dårlig idè å påstå at du kontrollerer været, slik at folk skylder deg takk fordi sola skinner og regnet faller i passende mengder, fordi hva slags stilling havner du i når dette forandrer seg? Arkeologene har funnet mange spor etter voldelige sammenbrudd av “samfunnets orden” i hvor mange oldtidsbyer som helst. For eksempel den gigantiske byen Teotihuacan like nord for Mexico City – på sitt meste befolket av en kvart million mennesker – som gikk i nedgang etter den vulkanske hendelsen (vi er ikke helt sikre på hvor det var) i år 536 og “atomvinteren” som fulgte, med fullstendig sammenbrudd som en uunngåelig følge av at befolkningen “mistet troen” på styresmaktene og det systemet de brukte til å forklare hvorfor det må være forskjell på folk. Selv synes jeg det er litt populistisk og fjollete, men jeg kan likevel forstå hvorfor såpass mange historikere beskriver 536 som “det verste året å være menneske her på jorda”. Mye skjedde i kjølvannet av den vulkanske hendelsen (hvor enn den var), blant annet den justinianske pesten som vi antar var den samme typen byllepest som Svartedauen (den preget hele Timurs levetid), men bysantinerne antok den gangen at smitten kom fra Afrika, slik at all elfenbenshandel ble avviklet for lang tid fremover, uten at håndverkere sluttet å etterspørre denne typen materiale, så konsekvensen av dette ble fullstendig utryddelse av dyret hvalross på det norske fastlandet, fordi hvalrosstenner overtok markedet for en stund. Vi finner jo arkeologiske spor etter all slags rikdom og økonomisk fremgang i Norge på den samme tid — etter mønster av hvordan vi fortsatt definerer denslags.
Som alle vet ville ikke islam ha vært en verdensreligion hvis det ikke var for den fullstendig utmattende “siste krigen” mellom bysantinerne og sasaniderne mellom årene 620 og 628, som bysantinerne riktignok “vant” i militær forstand, men greia var så ødeleggende for hele regionen at det fantes ingen realistisk motstandskraft da de muslimske erobringskrigene begynte i kjølvannet av disse hendelsene — som i sin tur neppe ville ha kommet hvis det ikke var fordi Bysants ble såpass svekket under pesten på Justinians tid at de fremto som “overvinnelige” for perserne. Etter min mening er det ikke noe vanskeligere å forstå folk på 620-tallet enn på 1970-tallet, så lenge man faktorerer inn alt det logistiske. Hvordan spredte nyheter seg? Like raskt som folk kunne reise, er det generelle svaret. De som handlet med ymse slags “hvalrossprodukter” på den tiden hadde uansett en sterk interesse av å følge med på hva som rørte seg nede i markedsområdene deres. Grunnlaget for hele den såkalte vikingtiden ble lagt på 600-tallet, når folk i Norge virkelig begynte å få smaken for luksusprodukter fra syden (noe vi fortsatt har). Det er en grov misforståelse å tro at vikingene var noen slags tidsriktig “motorsykkelbande” av aggressive bøller og ranere. De var selvsagt dette også, men ikke dette først og fremst. Angrepet på Lindisfarne kom som en folge av den trilaterale avtalen mellom Karl den store, kong Offa av Mercia (i England) og Harun al-Rashid i Bagdad. Det handlet først og fremst om å stanse fremveksten av “et nytt Roma” nede på kontinentet — og vikingtoktene, ihvertfall til å begynne med, må forstås i lys av dette. Frihandelen var jo truet av et nytt opplegg med sterk sentralmakt og høyt skattetrykk. En slags oldtideversjon av Trumps “tollmur” om du vil. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men moderne mennesker har en utpreget tendens til å tenke på eldre tiders folk som uvitende, naive, enfoldige og den typen ting. Jeg ser imidlertid ingen grunn til å tenke slik. Om noe, så var de vesentlig mye mer kompetente og handlekraftige enn oss — fordi de hadde ikke like mange “enkle løsninger” som vi har.
Noe annet som hendte i cirka år 1400 var at Johannes Gensfleisch zur Laden zum Gutenberg ble født. Vi vet ikke eksakt hvilket år, men det var ikke tidligere enn 1393 og ikke senere enn 1406, så folk pleier å si “år 1400” og kalle dette presist nok, fordi poenget med Gutenberg er jo at han oppfant boktrykkerkunsten, nærmere bestemt “bevegelige typer” (bokstaver og andre tegn) som kan flyttes rundt for å endre teksten. Selve trykkeprosessen var jo allerede velkjent, men mest brukt av kunstnere og dekoratører. Skriving var fortsatt forbeholdt yrkesgruppen skrivere som jobbet for hånd. Hva sa fagforeningen deres da Gutenbergs oppfinnelse ble kjent? Vi vet ikke men vi kan anta omtrent det samme som dagens “digitale kunstnere” sier om fenomenet Kunstig Intelligens, som ved dette tidspunkt jo kan trylle frem nærmest hva som helst slags illustrasjoner i løpet av få sekunder, så hvorfor skal noen betale for at en eller anne fyr skal sitte og knote med greiene mot høy timebetaling? Alle skjønner hvilken vei ting bærer, uansett hvor mye skriking og gråt det kommer fra de som mister jobben. Et bedre spørsmål er hvorfor vi egentlig behøver kunstig intelligens, som ikke engang er “intelligent” i noen meningsfull forstand, det er bare en avansert algoritme som forutser hva folk vil ha basert i digitale treningsdata som hentes inn fra nettet og ellers, men som uansett ikke er noen uendelig mengde. Jeg mener, hvor mange bits rommer hele det observerbare universet? Tallet er anslått å være 6×10^80 — eller seks hundre millioner billioner billioner billioner billioner billioner billioner bits, om du foretrekker det med bokstaver. Som alle kan se er ikke dette på langt nær nok til å trene en datamaskin til å “tenke selv” innenfor rammen av alle tillate permutasjoner av informasjonssammensetning. (Undersøk saken selv hvis du ikke tror meg.) Det blir som den ultimate fagidiot av det slaget som er flink i hoderegning med store tall, vet navnet på alle byer i verden og den typen ting, men som er fullstendig fette evneveik med selv de enkleste “sosiale problemstillinger”. Men nå må jeg avslutte denne kjedsommelige monologen om tall og historikk, fordi klokken har blitt ni og jeg har ting som må gjøres.
Vi avslutter med sangen som den profetiske Lee Perry skrev om meg i 1976:
