En av disse skapningene – de er visstnok ganske sjeldne – har slått seg ned på klesstativet mitt, men den gjør ingenting, den bare sitter stille og venter på noe, eller hva vet jeg. Den har flyttet litt på seg, hvis ikke måtte jeg nesten tenke at den er død. Ifølge det ufeilbarlige internettet betyr det visstnok lykke at en kneler kommer på besøk til deg, men jeg vet ikke. Uansett har jeg aldri sett en av dem i levende live før. Det er en snodig skapning. Hvorfor har den slått seg ned her hos meg og hva er det den vil? Gudene vet. Som sagt så gjør den ingenting og rører nesten ikke på seg. Kanskje den er syk eller skadet. Det er uråd for meg å si. Inntil videre får den bare sitte der. Jeg har uansett ikke bruk for klesstativet på enda noen dager. Et annet dyr som har begynt å vanke her er en liten gul øgle, som beveger seg helt idiotisk raskt, men den flyr bare rundt på veggen. Hva driver den med? Jeg har ikke den fjerneste anelse, men den holder på med sitt — og så lenge den ikke gjør noen skade er det greit for meg. Jeg vet ikke hva den lever av. Insekter? Sannsynligvis.
Søndagen er en passende dag for å knekke en flaske Faustino “Special Edition” Crianza 2019, nærmere bestemt flaske nummer 31806 av et ukjent antall enheter (etiketten er nummerert). Om denne vinen er det å si at den er dyp rød, nesten svart, og fløyelsmykt drikkevennlig til å være såpass kraftig. Jeg bør definitivt kjøpe et par flasker til, for den kostet bare 6,50 euro på superen – altså 77 kroner med dagens vekslingskurs – og det er jo mindre enn det billigste skvælet man kan få tak i overhodet i Norge. Dette er en seriøs vin. Hva den har å gjøre i denne prisklassen vet ikke jeg, men jeg ville ikke vært skuffet hvis jeg hadde betalt 300 kroner for den. Du kan si den er slik som en vin bør være. Kanskje dette er fordi kneleren har kommet som en lykkebringer? Det er en like bra forklaring som noe annet. Samtidig som dette blir skrevet har jeg en leiregryte i ovnen med Frijoles Charros som jeg har jazzet opp litt, og den er snart serveringsklar. Du vet. Hvis man vil ha noe gjort så må man gjøre det selv, særlig i matveien. Går det an å skjemme bort seg selv? Jeg tror ikke det. Det er jo litt jobb med å lage skikkelig mat, så man får det ikke akkurat “gratis” heller. Etter at alt er gjort og utstyret er vasket og ryddet bort så fortjener jeg det jeg får. Og hvis man skal dømme etter lukta så blir dette veldig bra.
Vi avslutter med enda mer 70-talls hardrock.
