Gradestokken – et av de der klassiske vindustermometerne på kjøkkenet – sier at det er minus 24 der ute, mens yr.no påstår at det er minus 23 men at det føles som minus 28. Jeg har uansett rullet ut skjøteledning og satt på motorvarmer med tanke på “skånsom start” om et par timer. Saken er at jeg kjøpte en 2006-modell VW Passat 1,9tdi i august, men da var det jo varmt så jeg reflekterte ikke over at bilen virket litt tung å starte. Det jeg hang meg opp i var at den var EU-godkjent med null anmerkninger bare fjorten dager tidligere. Dessuten var den pen innvendig og alle dippeduttene virket, servicehistorikken virket velordnet og det ene med det andre. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe en Volvo XC90, men den befant seg litt for nær den økonomiske smertegrensen og så dessuten ut som en offentlig dass innvendig, så da denne dukket opp som et aktuelt alternativ slo jeg til øyeblikkelig. Imidlertid måtte jeg ha den på verksted for å få utredet dette med tenninga, som etter litt om og men kom på et beløp som brakte den opp på nivå med XCen, så da så. For de spesielt interesserte kan det nevnes at det var en sekvensfeil i tenningsprosedyren på grunn av feil i en sensor på kamakselen. Dessuten var batteriet veldig dårlig. Ikke akkurat sånt som man kan “fikse selv” ute i vinterkulda, men nå virker alt som det skal, bortsett fra at budsjettet mitt fikk seg et ballespark. Herregud. Alt man må gjøre for å holde seg flytende på dette urolige verdenshavet.
Som sikkert vil forbause eksakt ingen som leser denne bloggen så googlet jeg litt i forhold til denne VW-modellen. Ifølge ekspertisen så er selve motoren blant de beste dieselmotorer som noensinne er laget – “tysk evighetsmaskin” var et begrep som ble brukt – slik at det er ikke motorhavari som er årsaken til at biler av denne typen må sendes til høggeren, det er snarere store rustangrep i kombinasjon med diverse vakkel i elektronikken, men det er altså (ennå) ikke noe problem med denne velholdte bilen. Det som imidlertid forførte meg til slutt var det ekstraordinært lave forbruket i forhold til ytelse. Nettopp hva jeg så etter. “Billig i drift” er et tungt argument innenfor min økonomiske realisme — selv om jeg allerede har punget ut for helt nye vinterdekk og nå sist denne tenningsaffæren. Den forrige bilen jeg hadde var jo en Saab 9-5 som begynte å bli så hardt angrepet av rust at jeg ikke engang gadd prøve å sende den på EU-kontroll. Dessuten var vel stereoen den eneste elektronikken i bilen som fungerte tilfredsstillende, men man kan leve lenge på bare det. Poenget er uansett at Passaten har mindre forbruk enn 9-5en. Betydelig mye mindre, faktisk. Dessuten er forsikringen av årsaker jeg ikke forstår også ganske mye lavere. Alt i alt er det en investering som avskrivningsmessig sett bør gå i null i løpet av tiden frem til neste EU-kontroll, forutsatt at ingen flere kostbare reparasjoner påløper i mellomtiden. Men det tror jeg ikke. Bilen maler som en fornøyd katt når man først har fått den i gang og jeg merker ingen “tekniske særheter” i forhold til hvordan man forventer at den skal oppføre seg. Konklusjonen må bli at jeg er fornøyd, alt sett under ett. Dette er faktisk min første Volkswagen – selv om jeg liker å si at VW nå betyr “Verbreckerwagen” etter dette jukset med avgassmålinger som fremkom for ti år siden – siden jeg kjøpte en Caravelle av typen “brødboks” i 1983. Siden den gangen har det for det meste gått i enten Volvo eller Mercedes, helt til jeg fikk “Alex” som jeg døpte Saaben. (De som lurer på hvorfor kan google Alex Saab.)
Og dermed sier vi takk til dagens gjesteopptreden fra den imaginære bilbloggeren Vroom. Nå setter vi over til Patrick Boyle, en vlogger som jeg følger på YouTube, mest fordi han er hysterisk vittig på en veldig tørr måte. Hans jobb i dag består i å med bedre ord – riktignok på engelsk – forklare hva jeg mente med det jeg skrev om Elon Musk i går. Det ser jo ikke bra ut.
