Har jeg noensinne sagt at det finnes noe viktigere i dette livet enn å spise godt? Jeg tviler på det. Hvis man ikke får – det vil si lager selv – bra mat, så spiller det liten rolle hvor bra resten av opplegget ditt er. Da er du en taper. Et avskum. En dustete vits som ingen kan ta seriøst uten å fornærme seg selv på det groveste. Det går ikke an å understreke sterkt nok hvor viktig det er å spise godt. Det danner jo fundamentet for alt annet. Det er hva kroppen din blir laget av. Dette er ikke vanskelig å forstå. Hvis man spiser dårlig blir man et dårlig menneske. Hvis man spiser bra blir man bra. Fatteru? Sånn henger tingene i livet sammen. Dette er metafysikken. Bare slik kan du bli kjent med Gud — eller deg selv for den saks skyld.
Hvorom allting er, jeg har en slags greie gående med spanske lentejas – altså linser – nå for tiden. I dag begynte jeg med å frese omtrent 300 gram baconterninger i en kopp olivenolje i grytebunnen, før jeg tilsatte to middels store hakkede løk, en rød og en grønn paprika i små terninger, 8-10 fedd hvitløk, tre gulrøtter kappet opp i “mynter”, to stilker purre delt i to på langs og deretter kappet tett på tvers, fire ganske store poteter i centimeterterninger, to liter kyllingkraft, en stor kopp med spanske brune linser – godt vasket – (mengden tilsvarer vel omtrent to gjennomsnitts kaffekrus), to pakninger med “tomates fritos” (passata fungerer også bra) og en toppet spiseskje røkt spansk paprika. Deretter et oppkok, før jeg helte oppi en kopp ris og to kopper utkokte hvite bønner også. Siden blir det å småputre i en times tid før det smakes til med salt og pepper når det er nesten ferdig.
Det er vanskelig å motivere seg for de helt store kulinariske krumspringene når man bor alene, så jeg foretrekker typisk sånt som lages i bare èn gryte eller panne, eventuelt ildfast form i komfyren. Sånn er det å være lat. Det blir de lettvinte løsningene heller enn det strengt tatt fullstendig “gastronomisk korrekte” — men samtidig kjenner jeg på meg at det snart er på tide å lage noen slags avansert form for kjøttrett. Jeg har jo lokalisert to forskjellige slakterbutikker som hver har sin greie gående i forhold til vareprofil, så jeg tenker det skal la seg ordne. For eksempel føler jeg at boeuf bourguignonne er noe som bør gjennomføres på denne siden av nyttår — selv om det teknisk sett jo også er en “gryterett”. Imidlertid er det såpass mange steg på veien som involverer såpass mange ulike teknikker at det teller som “noe annet” enn den litt late kjempegrytejobben som jeg gjennomførste i dag og som bare kan kalles lentejas con cosas. Det er jo ingen sak å bare kappe opp ting – “cosas” – og lempe dem oppi gryta. Herregud. Men det blir dæven døtte meg godt likevel.
Vi runder av med litt sjarmant britisk taffelpop.
