En epidemi som sprer seg over store deler av verden blir kalt en pandemi. Epidemi er et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker. Eksempelvis er influensapandemier de store, verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt virus som store deler av befolkningen helt eller delvis mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom, og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander.
(Wikipedia)
Referansepunkt: NRK.no
Jeg er ikke tilhenger av at folk henges ut med navn og bilde i riksdekkende media, enten de selv synes dette er greit eller ikke. Folk kan jo ha dårlig dømmekraft slik som det forsåvidt er tatt høyde for i pressens “vær varsom plakat”. Derfor kommer jeg ikke til å bruke navnet til personen i artikkelen som er linket ovenfor selv om det ikke utgjør noen praktisk forskjell. Det er en prinsippsak — og ut fra det lille jeg kan se fra de foreliggende data fremstår vedkommende som “ikke samtykkekompetent” basert i paranoid personlighetsforstyrrelse. Problemet ligger ikke i denne personens meninger men i hans “misjonsiver” overfor andre. Hvis jeg var statsadvokat ville jeg tiltalt ham for landsforræderi, for å sette den rette type fokus på virksomheten til disse antivaxerne. Det er uproblematisk å si nei takk til en vaksine på personlig grunnlag og for seg selv, men det blir en helt annen problemstilling når man de facto argumenterer til fordel for fienden, altså viruset, i en situasjon preget av stor usikkerhet og forvirring. “Jeg vil ikke vaksineres” er jo en annen type argument enn “ingen burde vaksinere seg”. Det første er et valg voksne individer bør ha rett til å fatte. Det andre er et medisinsk samfunnsspørsmål som man ikke har noe med. Det er viktig å forstå hvor ens egen “sjølråderett” slutter og andres liv og helse begynner.
På kort sikt er det svært usannsynlig at Norge vil rammes av væpnede konflikter, moderat sannsynlig at det vil bli ekstreme uvær, men fra ganske til meget høy sannsynlighet for at det vil komme en ny pandemi innenfor en tiårs horisont. Den kan ha “bare” èn prosents dødelighet som corona, eller dødeligheten kan bli betydelig hvis for eksempel noen slags mutasjon av ebola bestemmer seg for å dra på verdensturnè. Dessuten finnes det mange andre kandidater og flere tilkommer hvert år gjennom den “zoonotiske” innfallsvinkelen, fordi stadige utbygginger av ville områder fremtvinger økt kontaktflate mellom menneskenes verden og den som tilhører de ville dyr. Alt som skal til er at bare ett dødelig virus bare èn gang hopper fra dyr til menneske og danner “pandemisk mutasjonsprofil” — det vil si at det er svært smittsomt, har ganske lang inkubasjonstid – minst en uke – og ganske høy dødelighet, så har vi det gående. Igjen. “Smittevektor” er som regel folk på farten som enten vet eller ikke vet at de er smittebærere, men de reiser likevel. Alle har jo “sine gode grunner” for alt de gjør. Bare spør dem. Sånn er menneskene. Vi er en ganske dement art av svært aggressive og kranglete aper. Dessuten lever vi i en ekstremt støyende kultur hvor regelrett rovdrift på menneskers oppmerksomhet og bevissthet regnes som helt normalt. Enhver sleip slyngel som har noe å selge kjemper med nebb og klør – det vil si reklame – mot politiske tåkefyrster som bruker folkeskremselets metode, og religiøse hysterikere som skriker at alt snart er slutt likevel så vi kan liksågodt gi helt faen og frike ut. Plukk din favoritt. Eller foretrekker du bedøvelse?
Det ville vært fint hvis statsadvokaten tiltalte en eller flere av de høyest profilerte antivaxerne fra coronatiden for landssvik. Det ville sette ting i sitt rette perspektiv og kanskje få alt på bordet i aller videste forstand, hvor “toppspørsmålet” må være hvorfor disse demente idèene – som faktisk må regnes som “datavirus” som går i hjernen – sprer seg på den måten de gjør. Hvorfor reagerer ingen før det er for sent? Han der stakkars evneveike tosken i artikkelen ovenfor er jo et stjerneeksempel på hvor galt det kan gå når samfunnet ikke tar gale idèer på alvor. Folk behøver å lære kritisk tenkning allerede fra barnehagealderen. De må lære å skille mellom godt begrunnede argumenter og reinspikka vås som noen bare har dratt ut av ræva si. Herregud. Hensikten med å “henrette noen av de verste” etter en krig er som alltid å banke inn et hardt budskap hos resten: Sånn går det når du jobber for fienden under en erklært unntakstilstand. Pandemien var selvsagt ingen “krig” sånn sett, men den overordnede samfunnsstrategien ville ikke vært vesentlig annerledes hvis Norge kom under angrep av væpnede styrker, ihvertfall ikke så langt som det å stille seg på fiendens side angår. Det er forræderi. Hva de “tenker” spiller mindre rolle enn hva de gjør i forhold til å svekke folkets motstandevne overfor den for hånden værende fiende. Disse forræderne bør få noe i landet rundt ti års fengsel. Det er jo viktig å stille opp klar juridisk presedens før den neste pandemien kommer. Det som beseiret coronaviruset i denne omgang var en uhørt rask fremstilling av funksjonelt vaksinemateriale som har etablert noen grad av “flokkimmunitet”. Vi har fortsatt et problem i det at folk stadig smittes av corona og blir tildels alvorlig syke, som en ondere variant av influensa, noen med ubehagelige langtidsvirkninger. Norge havnet under èn prosent dødelighet i den verste fasen, som er bra. Det betyr at jobben ble relativt velgjort. Det samme kan ikke sies om ymse land som på den tiden var under inkompetent ledelse, fremst av dem USA, Storbritannia og Brasil.
Som sagt har jeg ikke noen prinsipielle innvendinger mot at folk sier nei takk til å selv la seg vaksinere. Det er evneveikt, men la gå. Det fungerer dårlig å forby idioti. Selvsagt er det farlig å bli vaksinert, men ikke på langt nær så farlig som å bli smittet av sykdommen vaksinen er designet for å beskytte deg mot. Det var blant annet derfor folk måtte vente en halvtime med å forlate helsestasjon eller annet sted hvor coronavaksine ble satt. Mulig allergisk sjokk og det ene med det andre. Sånt skjer. Men selve krisa er formelt erklært som over for denne gang — hvilket bringer oss til spørsmålet om hva vi lærte av det som skjedde. På hvilken måte gjør disse erfaringene oss bedre forberedte på neste runde med dødsmikrober? Etter min mening har vi avdekket et behov for noen slags særlov om pandemisk unntakstilstand som åpner opp for vesentlig mye hardere juridiske straffereaksjoner mot folk som nekter å følge ordre. Hvorfor syr vi puter under armene på dette avskummet? Det er ubegripelig for meg. Hva du gjør mot deg selv er ditt eget problem, men når du bryter karanteneregler og andre påbud under en situasjon med farlig smitte utgjør du også en trussel mot andre og må behandles i samsvar med dette. For å avslutte min behandling av artikkelen fra NRK.no vil jeg si at han det handler om fremstår som alvorlig sinnsforvirret og åpenbart preget av paranoide fantasier. Definitivt en jobb for psykiatrien. Jeg ville imidlertid satt ham på tiltalebenken likevel, vel vitende om at han sannsynligvis ville blitt erklært strafferettslig utilregnelig, mest for å få protokollført prosedyren. Straffereaksjoner skal jo ha en allmenpreventiv effekt. Vi kan jo ikke ha en masse forrædere som går fiendens ærend hver gang det skjer noe som angår samfunnet som helhet. Visste du forresten at HIV fortsatt regnes som en pandemi (som imidlertid er mer eller mindre under medisinsk kontroll nå, i den forstand at symptomene kan holdes i sjakk med medikamenter, selv om man teknisk sett ikke har funnet noen “kur” for sykdommen)? Hva ville du følt i forhold til noen som smittet deg med HIV vel vitende om at de var smittebærere, de bare synes ikke at det er noen stor sak?
