Alle som kan hakke løk vet at man begynner med å dele den i to i “lengderetningen” (som på bildet ovenfor) fordi løkens struktur påbyr dette som den mest effektive teknikken. Derfor er det litt illevakslende når noen som sier at de skal hjelpe deg med jobben starter med å dele den løken de skal hakke “på tvers”. De vet åpenbart ikke hva de driver med. men okei. Så lenge de får til en approksimasjon av terninger som måler to millimeter i alle retninger er jeg fornøyd. Så hva tenker du? Ble jeg fornøyd? Selvsagt ikke. Folk er jo typisk både late og evneveike, dessuten så blir de fornærmet når de får beskjed om at jobben de har gjort ikke duger. Herregud. Hva er dette for slags tøys? Vil du ha bank eller hva? Generelt tips som er verd å ta med seg i livet: Ikke start en krangel med noen som står med en svær kniv i hånden. Dette er det sentrale budskapet i julen. Vi skal ikke stikke hverandre ned, bare synge salmer og holde fred. Med “salmer” mener jeg sånne sanger som Joachim Nielsen skrev. Hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg. Du vet. Den typen ting.
Jeg har aldri likt julen, ikke engang som barn. Det er for mye fyll og jævelskap. For mye anstrengt sosial omgang med folk som man resten av året prøver å unngå. For mye kjøpepress og for mange feite folk som stønner, sikler og svetter mens de overforspiser seg inn i hjerte og karsykdommenes kongerike av kanyler og kirurgisk stål. Og når det gjelder det kristne julebudskapet så kan de rulle det sammen og ramme det opp i rattata. Faen for noe jævla åndsformørket sludder. Sånt står altså voksne mennesker og messer om i fullt alvor? Jeg hater dei satans kristne pakket — og vet du hvorfor? Fordi de tvang meg til å gå i kirken da jeg var liten og forsvarsløs. Sånt er overgrep. Alt de preker om er jo bare bløff og løgn. Det finnes ikke noe sånt som jomfrufødsel. Herregud. Den mest fornuftige forklaringen må være at ordet jomfru betyr “ugift kvinne” (som derfor presumptivt sett ikke er seksuelt aktiv) sånn som man før i tiden i Norge titulerte folk som Jomfru Pedersen, Enkefru Hansen, og så videre, for å markere ekteskapelig status heller enn seksuell erfaring. Sånt pleide jeg å rekke opp hånden og si på barneskolen, men alt som skjedde var at jeg typisk fikk “mindre god oppførsel” i karakterboka selv om jeg ellers hadde S i alle fag. Skolen var i det store og hele ingen god erfaring for meg. Jeg var alltid mange lysår foran alle de andre.
Seriøst. Hvor høy IQ må man ha for å fatte at hvis det er noe man ikke vet så går man bare på biblioteket og sporer opp informasjonen? Det er ikke nok å føle skepsis til det læreren påstår. Man må også etablere solide argumenter backet opp av relevant bevisførsel hvis man har tenkt å fremme et divergerende syn på sakene. Selv er jeg ikke særlig sadistisk av natur, men de “onde” elevene likte meg alltid godt fordi jeg rutinemessig ydmyket lærerne på deres egen hjemmebane, så å si, og derfor inviterte de meg ofte til å bli med dem for å stjele i kosken eller sitte oppi skogen og røyke og drikke stjålet alkohol, slik at jeg fikk allerede fra tidlig alder sansen for sånt. Du vet. Kjeltringstreker. Det farlige og det forbudte. Født sånn eller blitt sånn er det gamle spørsmålet om personlighetstyper. “Begge deler” er som regel svaret. Det går jo ikke an å bli noe man ikke har talent for, men det er på den annen side heller ikke alle talenter som blir utviklet hos alle. Det kommer an på hva slags utfordringer livet kaster i trynet ditt. “Det man må deale med” har en tendens til å definere det man blir til. Heldigvis opplevde jeg selv aldri noen seksuelle overgrep fra voksenpersoner, men i etterkant har jeg skjønt at dette sannsynligvis var det underliggende problemet til mange av de “onde” elevene jeg gikk sammen med på barneskolen. Mine egne foreldre var bare unge og vimsete. De “festet” alt for mye og kranglet så busta føyk. Det var vanskelig å ta dem alvorlig som autoriteter. De var forsåvidt “gode mennesker”, bare svake. Man kan ikke reparere sånt. Det får bare gå som det går. Jeg var 15 år gammel da jeg flyttet fra foreldrehjemmet.
Jeg har ikke noe sentimentalt forhold til julen, annet enn at den noen ganger har et passende skjær av absurd humor for å runde av et enda mer absurd år — noe man forsåvidt kan si om alle år her i galehuset. Du er klar over det, ikke sant? At mennesker er spik spenna? Alle vet dette. Man kan bare studere de tingene som foregår i verden. Eller rettere sagt, man behøver ikke engang å studere noe, i den forstand at man legger ned noen aktiv innsats, alt man behøver å gjøre er å skru på nyhetene, så fosser det ut som en høytrykkspyler av elendighet. Etter et antall år på denne måten så blir man om ikke akkurat “lei av livet” så i det minste lei av alskens dårlig nytt. Noe annet som man også blir lei av er bøffere. Det er et samlebegrep som betyr alle som lyver, snyter, forfalsker og bedrar. Det vil si en ikke ubetydelig andel av alle levende mennesker — dog ikke alle levende mennesker. Jeg tror det er en sammenheng her. Alt for mange har det alt for travelt til at de rekker å gjøre skikkelig arbeid. Hva slags menneske er du hvis du ikke engang får til å hakke løken ordentlig? Herregud. Er du seriøs når du ber om respekt? Det er ikke sånn det fungerer. Først viser du at du er kompetent og pålitelig. Siden vil respekten følge som en naturlig konsekvens av dette. Det blir litt komplisert å forklare hvorfor virkning alltid følger årsak, hvorfor det ikke kan være omvendt, men slik er faktisk fysikken, så kan du selv bruke ettermiddagen til å google det hvis du ikke tror meg. Uansett er det slik at vi mennesker fungerer best når vi respekterer fysikken. Altså først årsak, deretter virkning. Dette bør ikke være alt for komplisert å fatte.
Hvorom allting er, gitt at jeg står opp perverst tidlig så er det lunsjtider for meg klokken elleve. Det skal være pasta. Ikke akkurat tradisjonell julemat men jeg er jo voksen og kan gjøre som jeg vil, derfor velger jeg å holde avstand til hele juleopplegget. Betyr det noe? Ja det betyr noen dager med stengte butikker og det ene med det andre, men jeg føler selv ikke noe annet enn jeg gjør resten av året — vel og merke tilpasset det at det er vinter og dritkaldt, som ikke er like morsomt som sommer og shortstemperatur, men det er hva det er. Andre folk har helt andre idèer enn meg og dette er som det skal være. Julen er et megaritual som ligner et koldtbord med alt for mange forskjellige ting, slik at ingen rekker over alt men mange prøver. Er det ikke akkurat som om det ofte er litt “anstrengt” også? Enten man mener å feire julen som hedensk lysfest tilknyttet solvervet eller man mener å markere Jesusbarnet med stall og krybbe så blir det uansett litt for religiøst for min smak. Jeg pleier typisk å utvikle aversjon til alt styret med julen før november er slutt, slik at selve kalenderdatoene er bare noen slags nedtelling til det hele endelig er over og vi kan vende tilbake til den normale hverdagen. Du vet. Godt nyttår. Hurra. Men skal vi ikke bare få kommet i gang med alt vi har å gjøre? Det er forresten èn liten sak som jeg liker med julen og det er gløgg. Det vil si hva som i prinsippet er varm cola uten bobler men med rosiner oppi. Ganske perverst men jeg liker det.
