Penisfraktur, brudd i penis, er en tilstand hvor hinnene som omgir svamplegemene i penis revner. Dette skjer i forbindelse med seksuell aktivitet, som oftest sammen med partner, men også alene. Svamplegemene i penis er omgitt av kraftige hinner, som kan revne ved kraftig belastning. Man kan høre en tydelig knekkelyd, etterfulgt av kraftige smerter og umiddelbart sammenfall av penis. Ofte opptrer også bloduttredelser. Disse kan bli temmelig omfattende, og kalles i faglitteraturen for «auberginedeformitet» på grunn av likheten både i form og farge med aubergine. I kraftige tilfeller kan også urinrøret revne. Man kan blø ut fra urinrørsåpningen. Penisfraktur krever innleggelse i sykehus og operasjon innen 24 timer. Det tilstrebes å få sydd igjen hinnene som er revnet, og eventuelt også urinrøret. Det er nødvendig å få gjort dette innen rimelig tid for å unngå impotens, skjevstillinger eller urinrørsforsnevringer. Prognosen er god dersom riktig behandling settes inn tidsnok.
(Store medisinske leksikon)
Tyske forskere har regnet seg frem til at risikoen for penisfraktur øker med førti prosent i julesesongen. Om dette skyldes en økning i antall særlig vigorøse sengeøvelser vites ikke. Kanskje det handler om å ha dårlig tid og prøve å få gjort “tusen ting” samtidig. Eller kanskje det er en økning i antallet gråtende og ensomme menn som sørgerunker på en litt for aggressiv måte mens juleklokkene klinger lystig der ute og ingen bryr seg om hva som skjer med dem. Det man observerer er uansett at folk flest brekker pikken når det er jul (det vil si i den grad det er aktuelt for dem å brekke pikken ved noe tidspunkt i løpet av året). Av alle bisarre statistiske tendenser jeg har hørt om i 2023 tror jeg at denne tar kaka. Jeg tviler ikke på at sykehusenes tallmateriale er korrekt, jeg har bare vanskeligheter med å se noen umiddelbar kobling mellom julefeiring og penisfraktur. Som man sier: Korrelasjon betyr ikke automatisk kausasjon. Samtidig er førti prosent innenfor et såpass avgrenset tidsrom en såpass dramatisk økning av en såpass spesifikk skade at man må jo klø seg i hodet og lure på hva som skjer. Det nærmeste jeg selv kommer er at jeg hadde bitestikkelinfeksjon i januar et år – det er når balla hovner opp, gjør vondt og man kan merke at det er en “kul” på den ene steinen – og jeg husker det som en litt nevrotisk opplevelse — som imidlertid virket nærmest gjespende normalt på legen. Han ga meg en pillekur og det var det. Men brekke pikken? Herregud, alt som skjer med folk både før, under og ikke minst etter avviklingen av diverse seksuelle aktiviteter. Det er litt av et opplegg.
Når det gjelder dette med å tukle med sine egne kjønnsorganer så kan dette ikke egentlig karakteriseres som “seksuelle handlinger” med mindre det er flere tilstede mens det skjer. Alenesex er ikke en virkelig ting. Eventuelt så kan vi beskrive det som en seksuell toalettfunksjon siden det jo handler om å “avvikle” en akutt tilstand av seksuell lyst under omstendigheter når man ikke har tilgang til noe bedre alternativ. Imidlertid er det også slik at straks det befinner seg flere i situasjonen skifter hele energien ganske dramatisk. Masturbasjon handler typisk om fantasier mens sex handler om “samhandlinger” mellom minst to personer. Hjerneaktivitet forekommer i begge situasjoner men ikke i de samme delene av hjernen. Hvorfor folk masturberer er ikke noe bra spørsmål. Gud ga oss egnede hender, passe lange armer, de mest usannsynlige evner til å fantasere og det ene med det andre; det er et bedre spørsmål hvorfor folk – eventuelt – ikke masturberer, eller altså når det danner seg forstoppelse i den seksuelle toalettfunksjonen. Har du hatt avføring i dag? Nesten invariabelt hevder de at det handler om selvkontroll. Du vet. Seksuell kyskhet er en dyd og alt det der. Om nødvendig må man iverksette et sadomasochistisk program fylt opp med “alternative stimulanser” og orgasmenekt, si for eksempel kalde vannbad og alskens smertefulle saker som tar oppmerksomheten bort fra tilværelsens lystige dimensjoner. Selvplaging er således bare en annen form for masturbasjon, motivert av et disiplinært kontrollbehov. Man får bare håpe de finner en partner som setter pris på denslags. De fleste har jo lyst til å ha noen slags form for sexliv med den partner de av ymse årsaker havner sammen med, men de færreste har lyst til at dette skal skje i henhold til noe slags kontrollert program hvor man “vinner” hvis man klarer å styre lystene sine ned til den minste detalj. Ting er jo ikke spennende når man vet eksakt hva som skal skje.
Seksuell naivitet er når man tror at det handler om “kjønnsorganer i bevegelse” mens mesteparten av alt som skjer foregår i hodet. I noen tilfeller av særlig egosentrerte individer kan vi snakke om masturbasjon med partner siden de tilsynelatende bryr seg lite om hvem de ligger med og enda mindre om variasjon i sitt eget opplegg. “Samme prosedyre som alltid, men med forskjellige partnere” synes å være deres idè om et spennende seksualliv. Dette er jo bare tragisk. Nesten som om et variert kosthold skulle bestå i å variere hvilken McDonalds man går på i hvilken bydel, men for all del: Det er jo ikke mitt problem. Og det er lenge siden jeg lærte at man ikke skal klage over noe som man ikke behøver å utsette seg for. Ved dette stadium av livet betrakter jeg kjedelig sex som et verre alternativ enn ingen sex, men det har ikke alltid vært slik. Man finner seg for eksempel i mye rart for å tilpasse seg partnerens nykker og “jobbe med forholdet” selv om man som en netto konsekvens av dette opplever sexlivet som lite spennende og enda mindre tilfredsstillende. Hvorfor er vi egentlig sammen? Så snart dette virker som et rasjonelt spørsmål bør man sannsynligvis skille seg og prøve lykken andre steder. Man bør jo umiddelbart kunne ramse opp noen saklige punkter for hvorfor man bor og lever sammen med et annet menneske, synes du ikke? Det er ikke noen holdbar grunn at det er dette man er vant til og føler seg trygg med, men på en aseksuell måte, som om man er bestekompiser som ikke lenger betrakter hverandre som seksuelt interessante individer selv om man en gang hadde en ild som senere sluknet og ble til aske. Er det da man brekker pikken? Når man på nærmest desperat vis synes at man må prøve noe slags akrobatisk opplegg som man har funnet på nettet men som man ikke har noen fysiske forutsetninger for å få til i henhold til plan og metode? Kanskje julefeiringen for mange inkluderer “vilje til å prøve igjen” med en partner som man resten av året kanskje ikke engang liker særlig godt lenger? Hvem vet. Julen er jo en tid for å “samle familien” og alt det der. Gjøre opp årsregnskap, så å si. Og da går det som det går.
