De megalittiske templene er en rekke prehistoriske templer på Malta. Arkeologer tror at disse tempelkompleksene er et resultat av lokal innovasjon i prosessen av kulturell evolusjon. Dette leda til bygginga av flere templer i Ġgantijafasen (3600 til 3000 f. kr.) og kulminerte i det store tempelkomplekset i Tarxien, som blei brukt fram til 2500 f.kr. Tiden etter dette slutta man å bygge templer etter denne tradisjonen.
(Wikipedia)
Det er jo problematisk at malteserne håndterte steinblokker på oppimot femti tonn da de bygde disse greiene. Hva var det de tenktre på? Herregud. En ting er at de etterhvert fant på en måte å gjøre det, en annen ting er at de overhodet kom på tanken til å begynne med. Hvem gjør sånt? Ganske mange, viser det seg. Tanken om “permanente konstruksjoner” er gammel. Hvilke er de mest imponerende arkeologiske anleggene du vet? Nesten alle blander inn pyramidene i Giza når de skal liste opp favorittene sine, hvilket er både rett og rettferdig. De er jo imponerende, dessuten har alle hørt om dem. På Malta startet de imidlertid tusen år tidligere enn i Egypt. Faktisk så var de i det store og hele ferdige med sin “storhetsfase” på Malta ved det tidspunkt da Khufu fikk bygget den største og mest berømte pyramiden. Hvem vet hva som skjedde der, hva som motiverte dem til dette “skippertaket”, som åpenbart må ha krevd enorme menger med målrettet arbeidsinnsats. Opplegget må ha vært godt organisert. Ved den samme tid bygde de også digre hauganlegg i Irland. Bru na Boinne – palasset ved Boyne (det er en elv) – inneholder ganske bemerkelsesverdig arkitektur og er også selvsagt produkter av organisert arbeid på et nivå vi ikke typisk forbinder med “steinaldermennesker” men monumentene står jo der, så får man tenke hva man vil. Spesielle bygninger er noe vi finner over hele verden og vi kan vanskelig tenke noe annet enn at de må ha vært “samfunnssymboler” for den lokale befolkningen. Forfedrene bygget disse tingene, slik at alle de som kom etterpå skulle ha en del i arven. Eller noe langs de linjene.
Hvor mye veier en stein? Alle er enige om at det er et tungt materiale som man raskt bruker opp alle kreftene sine på hvis man er nødt til å rikke, rugge, dytte, løfte, lempe, lirke og ellers håndtere på faenskapet. Man får hurtig “nok av dette” og må ta en pause i skyggen for å få igjen pusten. Ved det tidspunktet skjønner man hvorfor øl var så populært blant arbeidere i gamle tider. Det fantes en myte om at de som bygde pyramidene var slaver som jobber under umenneskelige forhold, men all forskning viser at de bodde bedre og fikk bedre mat enn hva som var normalt i Egypt. Nå tenker man at det sannsynligvis må ha blitt betraktet som ærefullt å være med på jobben med å bygge “evige monumenter” slik at dette var ettertraktede jobber. Det var aldri noe problem med rekrutteringen. Vi har ikke mye “monumentalarkeologi” i Norge. Noen hauger og bygdeborger fra bronsealder og tidlig jernalder, men ingen seks tusen år gamle tempelgravkammer og den typen ting. Fra en rent landbruksmessig nyttetenknings perspektiv er ikke Norge prima eiendom. Det er vanskelig å dyrke noe sør i landet, umulig i nord. Mye pragmatisk overlevelsesteknikk faller på “husdyrhold” og diverse fangsting, sanking og annet uti naturen. Forholdene bedrer seg imidlertid lengre sør. I Danmark begynner vi å se tilløp til megalittiske strukturer i gammel tid, men vi må egentlig ned på kontinentet for å finne de store anleggene. Det virker åpenbart at disse henger sammen med etableringen av jordbruksøkonomier. Uansett hvordan man ellers vil forklare det som foregikk aner vi konturene av en ordning med “sosiale festivaler” av en type og karakter som vi forsåvidt har ennå.
Økonomisk opplegg og kulturuttrykk varierer men folk forblir de samme overalt og til alle tider. De reiser langt for en god festival. Et sted hvor mange samler seg for å avvikle handel og andre sosiale aktiviteter. Dette med å anlegge en menneskefelle – human trap – er en gammel forretningsidè — la oss for eksempel si et vertshus. Det ligger jo det det ligger, kunsten er å tiltrekke seg kunder. Enten må man legge seg “langs veien” – der hvor folk typisk ferdes og har periodiske pausebehov – eller så må man legge seg ved noen slags attraksjon som folk uansett reiser for å besøke. Dette er gamle regler som gjelder ennå. Hvis man tenker å sette opp en liten salgsbod med noen slags salgbare greier så er det best å sette den opp på et sted som folk naturlig passerer forbi. Noen vil alltid stanse for å betrakte varene. Sånn har folk alltid vært. Vi er noen nysgjerrige tuskeslusker som alltid ser etter “ting vi har bruk for” enten behovet er ekte eller innbilt. Dessuten er vi av natur typisk både late, sure og kranglete når det er noe vi må, men som vi ikke riktig vil, slik at det er faktisk litt av en kunst å få mange mennesker til å fungere som et team som jobber mot et felles mål. Det suverent enkleste er å bare betale folk. De gjør som de blir bedt om når dette er en del av jobben. Det får jo betalt. Det er clean deal og alle kan forstå det. Det var vel Herodot som for 2500 år siden skrev at pyramidene ble bygget av slaver. Dette var noe han hørte i Egypt, men Herodot var jo der 2000 år etter pyramidetiden. Nok tid til at alle slags tullehistorier får tid til å bite seg fast. Arkeologien viser at selve fagarbeiderne på stedet der og da hadde en priviligert livsstil, relativt sett. De var ihvertfall ikke slaver, på den måten man normalt oppfatter dette ordet. De ble ikke pisket. De ble betalt. Jeg har selv ikke noensinne prøvd å tvinge noen til å gjøre noe, bare betalt noen folk for å gjøre noen jobber noen ganger, så jeg kan strengt tatt ikke uttale meg på noe autorativt eller engang anekdotisk grunnlag, men jeg innbiller meg at det er vanskelig å få noe særlig produktivt ut av folk ved å bruke tvang. Kanskje svært banale arbeidsoppgaver under stadig trussel om pryl og mishandling, men faen ikke noe fagarbeid. Det går etter min mening ikke an å forklare noe bygningsmessig storverk i oldtid med slavearbeid. Enten fikk de bra betalt eller så var det noe annet som motiverte dem til å delta på et mer frivillig grunnlag, kanskje noe religiøst.
