Folk er forskjellige. Tildels veldig forskjellige, som alle vet, men ikke desto mindre må vi leve med hverandre. Sånn er det. Man behøver ikke å like det (det er det da heller nesten ingen som gjør), men man er nødt til å tilpasse seg til livet i en verden befolket tildels av individer man aldri under noen omstendighet ville ha hatt noe å gjøre med på noen måte og av noen grunn. Hvordan man løser dette problemet er (naturligvis) like individuelt og variabelt som selve dilemmaets karakter, men en populær løsning. som også er den jeg selv foretrekker. er at man bare holder avstand til slikt og slike som man har vanskelig for å holde fred med.
På bildet ovenfor ser vi canadiske Jordan Peterson i godstolen sin, mens han med hendene viser sitt fjetrede publikum hva som er den mest korrekte kuklengde. Han var psykologiprofessor ved et universitet før han kom inn på den internasjonale (det vil si engelskspråklige) scenen som “foredragsholder” om temaer som angår politikk, moral, personlig utvikling og denslags. Han er en dyktig polemiker som er flink til å engasjere sitt publikum, det skal han ha, men han er jo strengt tatt bare noen slags Deepak Chopra for nazister. Doctor Feelgood. De kaller ham en offentlig debattant. Det er teknisk sett korrekt, men han er etter min mening en intellektuell undermåler som opererer med en slags “krenket” stil, som ikke holder seg for god til å lyve om ting, og som har en tendens til å kollapse til nevrotiske følelsesutbrudd.
Jeg har en personlig venn som ihvertfall en stund var fascinert av Jordan Peterson. Jeg er jo meg så jeg avfeide det bare med at “Peterson er en fascist” og nektet å snakke mer om ham. Min venn ble imidlertid ikke krenket av dette. Han kjenner meg jo allerede. Det er ikke verdt bryet å prøve å overbevise meg om noe annet – ihvertfall ikke før man kan presentere noen nye data – når jeg har felt dom i en sak. Jeg ser hva Peterson gjør og oppfatter ham som motivert dels av penger og dels av “glamour” (som i Amerika riktignok ofte betyr det samme), men det bekymrer meg hvordan hans tid i rampelyset åpenbart har gjort ham både mer ekstrem i meningene sine (samt fremføringen av dem) og mer nevrotisk enn han allerede var. Blant annet har han vært innlagt for “nervesammenbrudd” et par ganger. Min analyse av situasjonen er at Peterson har dannet et atferdsmønster som ligner det man finner hos rusmisbrukere. Han har blitt avhengig av all oppmerksomheten og applausen som han får fra sitt i det store og hele mindre begavede (men veldig følsomme) publikum. Ånden hans vet at han farer med løgn og fanteri – derfor deen nevrotiske fremtoningen – men Jordan Peterson sitter fast i følsa, han er hekta på denne dødstrippen.
Offeret er en metafysisk karakter – eller en arketype innenfor Jungs psykologi – som fungerer (eller ikke) som strategisk manipulasjonstiltak i en psykodramatisk fremførelse av selvet på verdens teaterscene. Offeret fisker både etter følelsene sympati og indignasjon, for eksempel hadde Peterson en svært dramatisk fremførelse av hvordan “venstresiden” (det er litt uklart hva dette eksakt betyr, men det virker som et konglomerat av “mentaliteter” som utgjør en trussel mot samfunnets orden) har nektet ham retten til frie ytringer da han ble utestengt fra Twitter fordi han nektet å fjerne eller redigere et utsagn som var i strid med reglene til Twitter, jeg husker ikke eksakt alle detaljene, men det var noe med kjønnsidentiteter. Til tross for at han er psykolog virker det veldig viktig for Peterson at menneskers seksualitet er biologisk i sin natur, det vil si at alt man opplever som individuelle variabler ikke er annet enn illusjoner, eller nærmest noen slags vrangforestillinger som må tolkes innenfor en terapeutisk horisont, får man anta, men dette er jo et omstridt tema. Selv heller jeg mot den oppfatning at det er hvert individs personlige problem å finne ut av hvordan ting fungerer (og ikke) for dem på det seksuelle området. Alt vi kan si i generell forstand er at de bør være forberedt på at en mer akademisk og ordrik versjon av kukk og fitte skal sammen sitte ikke er et holdbart argument i forhold til den virkeligheten enhver idiot kan observere med sine egne øyne: Menneskelig seksualitet lar seg dårlig fange av enkle definisjoner.
