Engler har ikke bare vært et begrep i de religiøse skriftene og den lærde teologien, men også et yndet motiv i den levende folketroen, i litteratur, billedkunst og moderne underholdningsindustri. Det er derfor et nærmest uendelig antall fortellinger om eller henvisninger til engler. Ordet engel har formen engill på gammelnorsk og angelus på senlatin. Det stammer fra det greske angelos, «sendebud», og er i slekt med ordet evangelium. Det finnes noen tekster som har vært avgjørende for hvordan engler er blitt oppfattet og hvordan de er blitt fremstilt i kunsten. I Esekiels syn sies hver engel å ha hatt fire ansikter, menneskeansikt, løveansikt, okseansikt og ørneansikt.
(Wikipedia)
Alle religioner – inkludert den “ateistiske” buddhismen – opererer med overnaturlige skapninger, eller “sendebud” som bringer informasjon til ett eller flere mennesker i form av visjoner, eller altså “syner” av engler som åpenbarer seg for den eller de som Gud – forstått som “den evige universets herre” – ønsker å meddele et eller annet budskap. For eksempel ble profeten Muhammed innenfor islam presentert for deres hellige skrift via en engel, som dikterte hele teksten for ham. Angelologi – englelære – avviker litt i detaljarbeidet fra den ene religion til den neste, men selve prinsippet forblir det samme: Hvis Gud vil deg noe så sender han en engel. Profeter er de som har møtt engler. Det forekommer aldri at mennesker møter selveste Gud. Opplegget handler om “tjenestevei” — og slik sett er kristendommen egentlig blasfemisk fordi den sentrale trosbekjennelsen handler om “sønnen”, som i henhold til teologien ble “født av jomfru Maria” slik mennesker i det store og hele kommer til verden; det er bare befruktningsprosedyren som er litt uvanlig. Gud er jo ikke et dyr, eller noen annen form for “skapning” i den forstand, siden Gud per definisjon er “evig og uskapt”; den første årsak og “ubevegelig beveger” i den kosmiske dansen.
Esekiels syn er ganske interessant innenfor en horisont av “universell synkretisme”. (Synkretisme = “sammenblanding av religioner”.) Blant annet lener new age fenomenet ufologi – læren om “sendebud” fra andre planeter, dimensjoner eller eksistensplan – seg ganske tungt mot visse detaljer rundt alt dette med “hjul som har øyne”; tolket som ufo-visjoner hos et menneske som har null forståelse for “høyteknologi”. Andre finner et egyptisk motiv hos Esekiel; hvor “de fire ansiktene” representerer henholdsvis Ptah, Sekhmet, Apis og Horus. Noen teologer studerer gamle hedenske religioner fra verden over, under den grunntanke at “det handlet alltid om engler” når folk presenterte tanker om guder som vandrer midt iblant oss, for å observere menneskers livsstil, kunst, filosofi og det ene med det andre. Hvordan forvalter vi de evnene og ressursene vi har blitt gitt? Lenge har det vært slik at menneskene oppleves som underhodningsobjekter for “gudene” og at vi egentlig lever i noen slags kosmisk dyrehage – eller et Truman Show – som bare er ganske løslig styrt av mektige vesener i en annen eller “høyere” dimensjon. Eller vi kan si at hele jorda er et vitenskapelig eksperiment, eller til og med en simulasjon om du vil. Poenget er uansett at vi er under observasjon — og noen ganger forekommer det intervensjon, blant annet i form av “budbringere”. Hvis vi tar et par skritt tilbake og betrakter alt dette som psykologi så begynner vi å bevege oss inn i studiefeltet til Carl Jung; hvor mennesket kommer til verden med en ferdig formet “kollektiv underbevissthet”, det vil si visse strukturelle forhold i sinnet som fremkaller et sett med arketyper, definert nærmest som noen slags “prismer” som vi ser verden og dens innhold – ikke minst andre mennesker – gjennom.
Tanken om at virkeligheten er organisert i et hierarki av nivåer – hvor “det normale menneskelivet” bare er ett blant mange – er hvor gammel som helst. I det aller minste kan vi si at det ligger et element av hardkokt realisme i å anerkjenne at “drømmesøvn” bringer oss til “et annet sted” hvor de normale fysiske lovene ikke lenger gjelder. Siden blir det vanskeligere å sette navn på ting. Parapsykologi er ikke et ord man hører så ofte lenger, selv om det stadig dukket opp i forbindelse med diverse journalistisk sensasjonsmakeri da jeg var ung. Det finnes lite organisert og seriøs forskning – som ikke også inkluderer “diagnostikk” – rundt mentale anomalier nå for tiden; forstått som avvik fra det normale hos ellers normale mennesker. Det vil si når de “opplever noe” som de ikke kan forklare med det språket de har. Kanskje tyr de til religiøse metaforer. Jeg så en engel. Kanskje foretrekker de å holde kjeft om saken. Uansett er det etter min mening – fordi dette er et såpass gammelt og velkjent fenomen – ikke helt på den seriøse siden å avskrive hele sulamitten som hallusinasjoner fremkalt av en akutt psykose, som senere riktignok “går over” men folk husker jo likevel det som skjedde med dem. Jeg har aldri møtt noen som ikke ønsker å forstå verden og den menneskelige tilstand, men desto flere som foretrekker å engasjere seg i så mye “aktivitet” at de slipper å tenke på disse tingene. At de glemmer dem, så å si, hvilket ikke er det samme som at de forsvinner. Angst er ikke det samme som frykt, selv om de sikkert kommer fra det samme sted. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at i den grad mennesket har den berømte “sjette sansen” så er den tilknyttet vår evne til å være “skvetten” overfor brå endringer i omgivelsene. La oss si en slags evne til å kalkulere innkommende data og syntetisere dem til et “bilde” av hva som foregår. I computerfaglige termer behandler menneskesinnet massive mengder data til enhver tid, langt hinsides noe vi vil kunne klare å etterligne med teknologiske virkemidler, ihvertfall så langt som kraftbehov angår. Det kreves jo perverse mengder strøm for å drive serverbasen til diverse store leverandører av nettjenester, mens en typisk menneskehjerne går på bare tyve watt. Effektiviteten er ikke disputabel. “Kunstig intelligens” er derfor egentlig ikke et meningsfullt begrep. Maskinkraft er noe vi får fordi mennesket tukler med naturkreftene — det er vesensforskjellig fra “livskraft”. Om maskiner kan vi ellers si at folk blir rutinemessig kvestet og drept av selv ganske små hushodningsutgaver av dem, så det finnes ingen grunn til å anta noe annet enn at de kommer til å ødelegge seg ved hjelp av kunstig intelligens også. Jeg skulle bare... Du vet hvordan folk er. De laller rundt i sin egen verden og tror at alt skal ordne seg, helt til det plutselig en dag ikke gjør det lenger. Du vet. Når engelen kommer.
Selv er jeg svak for en grunnsetning innenfor islam: Gud har skapt verden som et kunstverk, som bør “beundres” mer enn “benyttes”. Altså et estetisk gudsargument, som leder til det semantiske korollat at det er gudløst å betrakte alt rundt seg gjennom et økonomisk prisme. Det er jo dyrene som opererer på denne måten. Vi husker for eksempel “hundens lov”: Hvis det verken kan spises eller pules bør man pisse på det og bevege seg videre. Snusfornuftige og svært økonomisk orienterte mennesker lever etter hundens lov. Hvis de ikke kan bruke det eller tjene penger på det, så har det ingen verdi. Til og med “selve naturen” betraktes gjennom et prisme av nytteverdi. Turisme er den normale mentale tilstand mennesker har i forhold til naturen i vår tid. Menneskenes verden kalls typisk “sivilisasjonen” nå. Den kjennetegnes først og fremst ved å være “noe helt annet” enn naturen. Forsåvidt er det også vanlig å betrakte sivilisasjonen gjennom et teleologisk prisme; at det er “meningen” at mennesker og andre skapninger, her der og overalt i universet, skal “utvikle seg” i retning av strukturert bruk av materialer og naturkrefter med det formål å frembringe … hva? Total kontroll over alle ting, inkludert liv og død? Full forståelse av og herredømme over alle materialer og krefter som finnes i fysikken? Sivilisasjonen som fenomen har ingen fornuftig horisont. Ingen kan se for seg et scenario der “nok er nok” fordi uansett hvor man går og hva man har så vil det alltid finnes mer. Det vil si, helt til vi plutselig “møter veggen” når hele eller deler av alt jævelskapet vi har skapt eksploderer ut av kontroll. Hvordan vet jeg dette? La oss si at en engel fortalte meg det.
