Man skal være bra talentløs som gartner for å mislykkes med å dyrke poteter. Eller noe slags geni med motsatt fortegn. Hvem vet. Saken er uansett at jeg satte en kilo og høstet tre kilo. Det er jo faen ikke klokt. Det burde vært mer i retning av det tidobbelte. På den annen side, kanskje dette overhodet ikke handler om “meg”. Standard menneskelig hverdags-narcissisme består jo i å tro at “det handler om meg” enten på godt eller vondt. Men i dette tilfelle handler det om varen. Det er en (for Norge) eksotisk potetsort fra Colombia.
De er vanligvis ikke særlig begeistret for at man frakter planter og frø over grensene, men jeg tror vi i dette tilfelle kan være rimelig sikre på at dette ikke er en invasiv art som vil true de lokalt etablerte potetsortene … som forresten uansett kom fra Andes-regionen til å begynne med. Uansett, jeg hadde sett for meg en noe mer frodig avling, men man må ta det man får. Bildet ovenfor viser en av de mest populære tapas man finner i Spania: Papas arrugadas con mojo. Det går naturligvis an å lage det med enhver type små, gule poteter og jeg har pleid å foretrekke mandelpoteter, men det var verdt et forsøk.
Papas criollas kalte de det i Colombia. Man fikk kjøpt dem i det lokale supermarkedet til den gunstige pris av 1000 pesos per kilo, som i norsk valuta tilsvarer under to kroner. Når kostet poteter sist under to kroner kiloen her hjemme? Jeg tror vi ihvertfall må tilbake til en gang på 80-tallet, kanskje enda tidligere. Jeg er en mann av mange laster og en av dem er at jeg liker å frike ut på kjøkkenet. Særlig når jeg må forholde meg til et helt annet råvaregrunnlag, som de jo naturligvis har i tropene. Visse ting er de samme men ferskvareavdelingen ligner lite på det man typisk forventer å finne i et norsk supermarked. Hvilke muligheter!
Siden jeg er som jeg er har jeg en tendens til å google alle ord jeg ikke forstår og rent generelt dobbel- og trippelsjekke all “ny informasjon” så langt som mulig. Som en hovedregel antar jeg at jeg tar feil eller misforstår inntil jeg har oversikt over hvor den nyeste forskningen står i forhold til spørsmålet. Og selv da stoler jeg aldri helt på min egen vurderingsevne. Som alle andre mennesker er jeg både lat og dum av natur, med en utpreget tendens til å velge det makelige og lettvinte, men det er heldigvis mulig å utvikle rimelig gode vaner for kritisk informasjonshåndtering.
Jeg hadde aldri hørt ordet criolla før jeg kom til Colombia og det viste seg å være det man i riktig gamle dager kalte “en person født i koloniene men av to europèiske foreldre”. De var veldig nøye med disse rasegreiene på 1500-tallet. Noen er det ennå, men så lever vi jo i en verden hvor folk tror på fullstendig vanvittige ting med den største selvfølgelighet. Man bruker uansett ikke ordet criolla om mennesker lenger, men det har åpenbart overlevd som navn på en sort poteter. Sic transit gloria mundi. Rasisme i Søramerika er annerledes enn i USA, hvor alt er mer åpenbart og organiserte hatgrupper later til å oppfatte seg selv som fullstendig respektable, men det er minst like inngrodd og rasismen eksisterer som en del av virkelighetsgrunnlaget for mange.
Det er uansett for tidlig på dagen (jeg står opp midt på natten og kaller det min morgen) til å gjøre noe dypdykk i de forskjelligartede metoder for koloniadministrasjon hos henholdsvis Spania og England, som dannet grunnlaget for de forskjellene vi kan observere mellom nord og sør i Las Americas nå i vår tid. Hva vi kan si ganske kort er imidlertid at man neppe vil bli en vellykket rasist hvis man ikke er trent opp til å tenke i hierarkiske baner, det vil si at man organiserer virkelighetsoppfatningen sin etter et mønster hvor folk kan være gode eller dårlige på grunn av medfødte egenskaper. Norge har jo ingen kolonier, med mindre vi anser nordområdene – Sapmi – som en litt “kurdisk” situasjon, dog uten noe direkte program for systemisk folkemord som i Tyrkia. Ihvertfall ikke nå lenger. De som pleide å skrive “vennligst ingen nordlendinger” i annonsene for å leie ut hybel på 70-tallet flyttet målestokken sin da pakistanerne begynte å komme, selv om samer fortsatt opplever å bli hetset på nettet. Men alle blir jo hetset på nettet. Det har utviklet seg til å bli et offentlig toalett for mellommemnneskelig hat.
August måned i det herrens år 2022 er snart forbi. Jeg hadde hele tre grader her i dag tidlig så det ble å gjøre opp ild i ovnen. Man tør jo faen ikke å bruke elektrisk varmeovn om natten nå lenger. Det koster bortimot et par hundre kroner å varme opp boligen med strøm. Det blir fort penger av sånt ettersom dagene går … og siden det ser ut til at jeg må basere meg på kjøpepoteter utover høsten i år (fjorårets avling var en nesten sjokkerende god ladning med de beste mandelpoteter) gjelder det å holde stram budsjettdisiplin. Jeg ser så langt ingen saklig grunn til optimisme når det gjelder den kommende vinterens strømregninger. Men sånn er det. De rike må bli rikere. Hvordan tror du de ville føle seg hvis de ikke hadde råd til ny Mercedes og skiferie i Sveits? Stakkars små, de ville jo hulket i sår gråt.
