Altså, selvsagt er vi dyr. Hvordan skal man ellers klassifisere menneskene? Planter? Vi er faktisk kvadrupedalister, altså firføtinger som nå for det meste går oppreist på bakbena mens vi bruker forbena til å gripe og manipulere ting med. Dessuten fantaserer vi mye. Men ellers er vi akkurat som de andre dyra. Vi eter, driter, sover, puler og dør. Hvor er mysteriet? Den menneskelige tilstand er først og fremst komisk. Mange fremholder sivilisasjon som noe storveis beundringsverdig som vi har “utviklet” oss frem til – selv om innvikling er et bedre ord – og at vår “kontroll over naturen” har gjort oss til noen slags halvguder. Se på kunsten og arkitekturen, sier folk. Det er bevismateriale. Vi lever ikke som dyr, vi lever som guder. Vi kvitter oss med ekskrementene våre på hygienisk vis og vi bruker smarttelefon. Finnes det skapninger som er like intelligente som oss noen andre steder i universet? Kanskje, kanskje ikke. Hvilke likheter hadde du sett for deg at vi skulle jobbe med hvis vi noensinne støter på noen andre? Det er spørsmålet.
Det spekuleres ganske mye rundt hvorfor menneskeslekten har blitt som vi har blitt og hva slags vei videre som finnes for oss i evolusjonær forstand. Hva er neste trinn på utviklingsstigen? For et par hundre tusen år siden fantes det et antall andre varianter av mennesker. Vi har for eksempel neandertalere, denisovarer og heidelbergensere. Om disse var andre “arter” eller bare var andre “raser” er et litt kinky problem. Vi finner jo DNA fra disse andre menneskene i vårt eget genom — og et av kriteriene for at man skal være artsmessig separert er at det ikke går an å formere seg med hverandre, så da så. Det er visstnok ikke rasisme å tenke at neandertalerne var mer “primitive” enn sapienserne selv om de i snitt hadde omtrent tyve prosent større hjernevolum enn oss. Vi er jo de mest høyerestående skapningene vi vet om, så det er bare naturlig at bedømmer de andre etter i hvilken grad de er som oss. Men hva er det som gjør oss så bra? Nesten alle henviser til den tidligere nevnte sivilisasjonen. Ved hjelp av vår kløktige hjerne og våre flittige hender har vi fått til å lage mange fine ting. Dessuten vet vi mye. Vi har både stjernekikkert og mikroskop. Vi har språk. Bøker. Musikk. Dans. Og ikke minst fine klær.
Visstnok har de funnet hydrogenfosfid (PH3) i den ellers fette giftige atmosfæren rundt planeten Venus. Det er litt interessant fordi vi kjenner ingen ikke-biologiske prosesser som fremstiller denne gassen. Problemet er at vi kjenner heller ingen biologiske prosesser som ikke bruker vann på et eller annet vis, slik at selv om det er teoretisk mulig at “noe” kan leve høyt oppi Venusatmosfæren så er det et stort problem at det er så tørt der, eller rettere sagt at nesten alt det våte som finnes er svovelsyre. Jeg nevner dette fordi èn del av “jakten på liv andre steder i universet” handler om å lokalisere såkalte biosignaturer. Stoffer som ikke kan være der hvis de ikke er produsert av “noe som lever”. Hvis man ser nøkternt på saken så bør det jo finnes karbonbaserte livsformer overalt hvor forholdene ellers tillater det. Sannsynligvis er det bare et spørsmål om tid før vi finner noe. Imidlertid er det teknologibaserte sivilisasjoner vi virkelig leter etter. Teknosignaturer. Folk løper over hverandre med forslag til hvordan dette eventuelt skulle arte seg. Tenk om de ligger mange millioner år “foran oss” i utviklingen? Joda, men tenk om de ligger mange millioner år bak oss? Eller om så bare tusen år. Kanskje noen allerede den gangen fantaserte om skapninger der ute, men det var neppe på samme måten som nå. Vi vet ikke. Riktignok finnes det to tusen år gamle greske skuespill om folk som reiser til månen med seilskip – fæl den stormen der, gitt – og etablerer kontakt med den lokale befolkningen, men de visste ikke det vi vet om hvor store avstandene egentlig er der ute. Det var bare harselaser basert i alskens historier om det å reise til fremmede steder og oppleve snåle ting, som noen ganger var lite troverdige. Det er de ennå.
Mennesket er en bisarr skapning. Etter min mening er det ikke korrekt å si at vi er “høyt utviklede” for i det store og hele så oppfører vi oss som alle andre dyr her på jorda, det er bare det at vi er så fæle til å tukte med alt mulig. Tukleaper er et passende navn på vår art. Vi styrer og steller med ting. Faktisk så er vi ganske fingernemme, som i kombinasjon med oppfinnsomheten vår har brakt oss dit vi er nå. I dette nabolaget er det vi som bestemmer. Alle sier det. Det er opp til oss om både vi selv, alle andre skapninger og i grunnen hele sulamitten skal leve eller dø — men vi har ikke rukket å bestemme oss for hva vi vil ennå. Det er jo så mye å ta hensyn til. Blant annet ytringsfriheten, retten til privat eiendom og næringslivets vilkår for vekst og velstand. Profittmarginene foran neste kvartalsregnskap. Vi kan ikke bare stanse opp hele samfunnsøkonomien fordi noen blomster og bier må tilpasse seg et mindre fordelaktig habitat. Brede, fine motorveier hvor man kan kjøre fort og dermed spare tid i logistikkjeden er en grunnleggende forutsetning for fortsatt vekst i industrien. Lokale arbeidsplasser krever oppgradert infrastruktur. Vi må investere i fremtidens Norge. Bla bla ukeblad. Sånn går smella, mer eller mindre uten stans. Bare under den tidlige nedstengningsfasen av pandemien i 2020 så vi liksom noen skyggeaktige konturer av et annet slags samfunn, men det løste seg ganske raskt opp i paranoide konspirasjonsfantasier og politisk showmanship. Det gikk en kule varmt for ganske mange. Mistillitsforhold som eksisterer den dag i dag ble etablert. Folk blir helt ville i blikket når det snakkes om vaksiner. Mye er bare veldig eh med hele driten. Jeg tror ikke det ville vært bra hvis menneskene etablerte kontakt med “noen som ligner oss” på en fremmed planet. Vi klarer jo faen ikke å holde fred med vår eget speilbilde engang. Hva er det du stirrer på? Det er nok best at vi forblir isolerte i vårt eget la la land.
