Innenfor den apecalypske moralfilosofi finnes tre slags krefter: Egenkraft, slavekraft og jotunkraft. Atså dine egne krefter, andres krefter som lar seg benytte (både mennesker og dyr) og sånt som man får til ved å utnytte diverse fysiske fenomener — det vil si alt fra vektstang, vannhjul og seil til forbrenningsmotor og atomreaktor. Det er alt. Flere krefter finnes ikke, eller ihvertfall ikke som man behøver å forholde seg moralsk til. I utgangspunktet har man bare seg selv, siden kan man på ulikt vis rekruttere slaver til å jobbe for seg. Hvorfor skulle de ønske å gjøre dette? Som regel fordi man gir dem noe. Mat, klær, hus, underholdningsprodukter, den typen ting. Eller fordi man tvinger dem med vold og trusler. Alminnelig rettfølelse tilsier at det er greit å betale folk for å jobbe, men mindre greit å tvinge dem til det. Når det gjelder dyr så mener de fleste at det går an å “eie” dem, selv om de er levende skapninger som på de fleste vis er akkurat som oss. Dette er egentlig veldig komisk. Eller tragisk, alt ettersom. Folk blir fette frustrerte når man påviser at de er overgripere. De mener jo ikke noe vondt. De bare lever sånn som alle andre. Sånn som folk alltid har gjort. Sånn som er normalt. De vet ikke om noen annen vei.
Som alle vet er egenkraften liten og materien treg. Man får ikke gjort mye arbeid i løpet av en dag hvis man er alene om det. Skal man ha store ting gjort kreves det store krefter, eventuelt mye tid. La oss si å for eksempel spa opp en hundre meter lang og en meter dyp grøft. Hvor lang tid vil det ta dersom du skal gjøre det alene? Sikkert en måned. Jobben handler jo om ganske serløse masser. Bare prøv selv. Du kommer garantert til å finne opp banneord som hittil ikke har eksistert i språket. Hendene blir såre og ryggen øm. Mot slutten av 1800-tallet kom imidlertid gravemaskiner på markedet og per i dag er den tidligere nevnte grøfta bare en dagsjobb — fordi nå blir arbeidet gjort med jotunkraft. Litt avhengig av hvor du bor så vil det sannsynligvis koste rundt 5-10.000 kroner å leie en maskin og grave selv, men sikkert fort 20-30.000 dersom du hyrer inn et firma. Hva tenker du om dette? Vil du heller håndgrave selv og spare pengene? Jeg vil ikke anbefale det. Kroppen er skrøpeligere enn du tror. Generelt sett bør man prioritere helsa foran lommeboka, noe de fleste oppfatter etterhvert, men man er ikke nødvendigvis like fintfølende overfor andre mennesker. Slaveri har eksistert minst like lenge som “sivilisasjonen” og det har til enhver tid handlet først og fremst om gjeld. Fordi man har gjeld så må man betale med arbeid. I gammel tid pleide det å ta tyve år å bli gjeldfri men i vår tid tar det nærmere førti, i den grad man noensinne kommer seg ut av klemma.
Et kontinuerlig jag etter penger kjennetegner et typisk menneskeliv i vår postmoderne tidsalder. Det blir aldri “nok”. Man skylder noe her og man skylder noe der, dessuten så behøver man hele tiden mat, klær og husly — eller “driftsmidler” om du vil. Livsopphold kalles det innenfor sosialøkonomien. På den tiden da Roma hersket over verden fantes ikke konseptet “å ta en jobb” men man kunne ta et tyve år langt engasjement som slave i noens tjeneste og bli betalt med en enkel bolig og et lite stykke land i andre enden. “Frihet” fantes i praksis ikke for noen, bare varierende grader av privilegier. Gi keiseren hva keiserens er, som de sier i bibelen — og da snakket de vel rent konkret om mynter, hvis jeg ikke husker helt feil, som altså til syvende og sist er utstedt og garantert for av keiseren og derfor hans eiendom, selv om de akkurat nå – midlertidig – befinner seg i noen annens lomme. Sånn er det i prinsippet ennå. Penger har ingen “egenverdi” (selv om vi kan snakke om verdien av metallet i noen unntakstilfeller) annet enn som byttemidler i en transaksjonssammenheng, eller som kapital innenfor et eiendomsforhold, som er hva alt til sist koker ned til. Hvem eier hva? Eier folk for det meste seg selv eller har de noen slags “skyld” som gjør at de må svare for noe eller noen annen? Dette er et lurespørsmål. Frihet er en bløff. Enten har man det som personlig sjelsegenskap, i den forstand at man alltid er “fri i ånden” uansett omstendighetene ellers, eller så er det et abstrakt ideal som er like uoppnåelig som “nok penger”. Som Buddha sa: Hvis man eier flere ting enn man enkelt kan bære med seg, så er det tingene som eier deg. Hvis man har noen slags “fast eiendom” – i praksis boligen – og ellers et lastebillass eller to med alskens “verdisaker” så befinner man seg i en punktbasert forvarsposisjon hvor man “skylder” å forvalte det man eier på rimelig fornuftg vis, eller så vil man miste det. Jeg er litt usikker på jussen, men jeg tror at såfremt det ikke finnes arvinger så har staten tilbakefallsrett. Det er uansett staten som eier liket ditt. Din rolle er bare å styre skrotten noenlunde etter eget ønske – innen rimelighetens grenser – så lenge du har liv.
