Mistanken går i retning av ymse nettjenester, først og fremst Google Translator men også diverse “autokorreksjon” og andre mer eller mindre passive språkfunksjoner tilknyttet kunstig intelligens, som overfor publikum i dette tilfelle betyr en av de “store språkmodellene” som for eksempel ChatGPT (som enten nylig har lansert sin femte iterasjon eller som kommer til å gjøre dette i nær fremtid). Folk har åpenbart forskjellige oppfatninger om disse sakene, men jeg betrakter sånt som så fundamentalt idiotisk at jeg vet ikke engang hva jeg skal si. Eller rettere sagt: Jeg vet hva jeg skal si men jeg tviler på om det gjør noen forskjell. Kommer noen til å ikke bruke kunstig intelligens på grunn av noe jeg sier? Neppe. Selv vil jeg ikke røre jævelskapen. Seriøst. Dette er det mest menneskefiendtlige som noensinne er oppfunnet. Kanskje bortsett fra selve konseptet “sivilisasjon” — men det blir en filosofisk diskusjon.
Uansett, for meg er språk en kunst. Språkbeherskelse minner om dans, kunstmaleri eller klassisk håndverk. Det er noe som må “læres med kroppen” og det kan bare forbedres gjennom praksis og disiplin. Å få en robot til å “gjøre jobben for seg” er i strid med selve konseptets grunnleggende natur. Allerede nå kimer alarmbjellene fordi utstrakt bruk av de nye smarttelefonene gjør folk dummere, men vi ser ennå bare begynnelsen av det kognitive forfallet. Selvsagt har folk vidt forskjellige ambisjonsnivåer i forhold til språkbeherskelse, dans og håndverk, men prinsippet blir uansett det samme. Om du ikke “gjør det selv” så lærer du ingenting — eller engang vedlikeholder det du allerede kan. Nå er det jo ikke slik at folk “glemmer” å for eksempel kunne spille piano, men hvis de ikke har gjort det på en stund så “sitter det ikke i fingrene” slik det engang gjorde. Alle vet dette. Man må “komme inn i rytmen” på nytt hvis man av en eller annen grunn ikke har brukt kunnskapen sin på en stund. Det vil liksom knirke litt i førstninga, men hvis man bare fortsetter å øve seg opp på nytt vil man snart “bli bra igjen”, kanskje til og med bedre enn før.
Det fantes internett allerede på 90-tallet, men da var det mest et leketøy. Dessuten er det enklere å jobbe med år 2000 som startpunktet fordi dette er et såpass rundt tall. Følgelig kan vi påstå at nettet er 25 år gammelt, hvilket i praksis betyr at det allerede finnes en eller to generasjoner – litt avhengig av hvordan man definerer en generasjon – som ikke kan huske en verden hvor det ikke finnes noe internett. Hva tenker de om dette? Selv kan jeg for eksempel ikke huske en verden som ikke hadde fjernsyn, men jeg kan huske folk som kunne huske det og som (derfor?) var veldig skeptiske til hvordan utstrakt bruk av dette mediet kunne og ville forsøple menneskesinnet. Jeg husker dette argumentet. Jeg husker det som “ganske teit” fordi jeg følte meg jo ikke forsøplet. Jeg syntes bare det var bra at man kunne se på fjernsyn når man ikke hadde noe bedre å ta seg til. Det falt meg aldri inn at det var denne passiviteten folk prøvde å advare oss mot. “Du kan ikke stole på ting du ser på fjernsynet” husker jeg at mange sa. Det er ikke virkeligheten. Når folk ser på Norge Rundt og de for eksempel presenterer noen slags entusiast som holder på med et “glemt håndverk” så reflekterer de neppe over at fjernsynsmediet kanskje er årsaken til at vedkommende håndverk har blitt glemt. Imidlertid har filosofene lagt merke til saken. Spesielt interesserte kan søke på Baudrillard, simulakra, hyperrealisme og poststrukturalisme. Den grunnleggende problemstillingen handler om forvirring i forholdet mellom “selve virkeligheten” og “ting eller symboler som representerer virkeligheten” — og konsekvensen er fremmedgjøring; en følelse av å ikke være helt tilstede.
Jeg ser selvsagt den ironiske dimensjonen i å gå på nettet for å snakke stygt om nettet, men bevisstgjøring er faktisk en ekte ting. Du vet. Det de kaller woke på engelsk. Å opparbeide seg evnen til å skille mellom simulakra og ekte ting kan være til hjelp overfor alle de som har interesse av å føkke deg over og stikke av med pengene dine. Eller på andre (og ofte verre) måter utnytte og mishandle deg. Vi lever i en ond verden. Tro ikke annet. Menneskenes sivilisasjon bygger på prinsippet om produksjon av overskudd, hvor dette overskuddet er tenkt å skulle finansiere livsoppholdet for en “elite” som jobber med “høyerestående samfunnsoppgaver” av ymse slag. Det er imidlertid ikke meningen at noen skal vite dette. Det er en hemmelighet. Hvis folk vet hva som egentlig foregår vil de jo bare si nei — og da blir det vanskelig for de rike å bli enda rikere. Skjønner du hva jeg sier nå? Nettet er ikke “i seg selv” noe problem. Det er bare en ting, akkurat som fjernsynet bare er en ting. Det er hva tingen brukes til som utdefinerer forskjellen mellom ondt og godt. Hva er brukerens intensjoner? Hvem jobber de for? Hva er deres strategi? Hvor har de tenkt seg hen med dette? Spørsmålene står i kø hvis man er bevisstgjort. Det er først og fremst derfor den politiske høyresiden hater begrepet woke. Hvis folk begynner å tenke selv vil det jo bli vanskeligere for herrefolket å utnytte og mishandle slavebefolkningen.
Vi fortsetter med enda mer hard (og også litt “progressiv”) rock fra 70-tallet:
