Agnus Dei er latin og betyr “guds lam”. Det er en egen, ganske svær greie, som handler om blodoffer, forsoning og hva vet jeg. Før man kan lage mat med lam må man jo drepe udyret. Sånn er livet. Den ene dagen spretter du mekrende rundt i enga som et symbol på livets uskyld, den neste blir du noens middag. Sic transit gloria mundi. Men hvorfor det engelske flagget?
Som alle vet består jo britenes “Union Jack” av de sammenføyde nasjonalflaggene til England, Skottland og Nordirland (det walisiske flagget følger en annen type mønster så det passer ikke inn). Rødt kors på hvit bunn er det engelske flagget, også kjent som Sankt Georges flagg. Imidlertid finnes det et kinky avvik i dette bildet: Kongeriket Georgia, under det bagrationske dynasti fra middelalderen og frem til starten av sovjetperioden. Av uklare grunner kalles de iberiske (mens Spania og Portugal kalles jo den iberiske halvøy på grunn av elven Iber, eller Ebro). Jeg vet ikke hvorfor. Jeg bør sannsynligvis studere dette nærmere. Uansett, det gamle kongeriket Georgia brukte engelsk flagg, noe de bgynte med lenge før det fantes noe England. Sånn kan det gå.
Men nok digresjon. Det er sesong for lam.
Hvorfor koker folk lam sammen med kål?? Æsj. Noen kaller dette “Norges nasjonalrett”. For en skam.
Jeg skjønner hva det handler om hvis kål er det eneste man har, men slik er det jo ikke i våre dager. Man får kjøpt hvos mange eksotiske grønnsaker som helst, året rundt. Kankje er det noe militant og ritualistisk rundt lammet og kålen som jeg ikke kjenner til. Det er mulig. Det meste av alt som eksisterer består jo av ting jeg ikke vet noe om. Det spiller uansett ingen rolle, alt jeg lager beveger seg i retning av “ting fra rundt Middelhavet” fordi dette generelt sett er den regionen som har den beste maten (etter min smak).
Det var omtrent halvannen kilo assorterte deler av partert Agnus Dei i den plastpakken jeg kjøpte. Jeg justerte størrelsen på bitene noe før jeg la alt i gryta og helte over en hel pose med frossen “suppe- og lapskausmiks”, sammen med åtte-ti fedd hvitløk (mindre for de normale), en pose sprøstekt løk, et glass tomatbasert pastasaus (generisk type), et glass tomatpurè og nok vann til å dekke det hele. Dessuten en skvett eddik, to kuber storfebuljong, en spiseskje sukker, litt salt og en “dæsj” hjemmelaget habanerosaus (men en hvilken som helst chilisaus får jobben gjort). Har jeg glemt noe? Jeg tror ikke det. Det er uansett ikke viktig, for dette er den typen middelhavsorientert gryte som man kan hive hva det enn er man har oppi. Bacon, pølsebiter, whatever.
Tingen er at det får stå og småkoke lenge. Tre timer. Rør av og til for å forhindre fastbrenning i bunnen.
Det siste jeg gjorde var å ha oppi fire bokser med limabønner (hva har de med Lima i Peru å gjøre, om noe? Må sjekkes senere).
Slik gikk det til. Nå har jeg gryterett for mange dager.
