Alle vet selvfølgelig hva M-teori betyr. Det var Edward Wittens bidrag til teoretisk fysikk, nærmere bestemt tidimensjonal strengeteori, bare at han la på en ekstra dimesnjon for å få bedre overblikk, så nå opererer de med elleve dimensjoner i matematikken sin, mens vi mennesker erfarer bare tre dimensjoner i rommet og èn i tid. Så hvor er de syv andre dimensjonene? Det blir verre å påvise. Tanken er at disse er svært små, eventuelt “sammenrullet i seg selv”, slik at deres eksistensielle domène befinner seg utenfor grensene for hva mennesker kan erfare. Dette reiser det åpenbare problemet at vi kan ikke etablere noen empirisk kunnskap om emnet. Det kan ikke bevises eksperimentelt på noen måte noen så langt har klart å pønske ut, men M-teori holder mange dører åpne, så å si, for hvor man eventuelt kan si at mørk materie og mørk energi kommer fra. Uansett, for øyeblikket er M-teori metafysikk slik jeg ser det. Interessant, men ikke relevant.
Dette er et eksempel på ting man kan spekulere rundt.
Imidlertid er det ikke dramatisk. Slitsomt, ja, men det gir ingen dypt tilfredsstillende følelse av å baske med aktuelle problemer.
Det finnes ingen fiende som man kan la seg opphisse av.
Dessverre er jeg ikke dust så jeg klarer ikke å ta konspirasjonsfantasier på alvor, ellers ville jeg sikkert kunne tilbrakt både timer og dager i en deilig tilstand av impotent raseri over at verden ikke er slik jeg ville foretrukket at den skulle være. Det jeg vet om mennesker er at de er både late og klønete, slik at selv de tingene som mange jobber hardt med i fullt dagslys og hele tiden er vanskelige å få til. Hemmeligheter? Glem det. Det tre vet, vet alle. Ingen konspirasjon som omfatter tre mennesker eller mer klarer å holde disiplin på opplegget sitt i mer enn noen få dager dersom det de driver med er noe folk vil betale store penger for å få opplysninger om.
Hva jeg tenker er at konspirasjonsfantastene er pervoer. Tvangsrunkere. De klarer ikke la være å runke.
Hver gang de ser noe som bare vagt minner dem om den psykoseksuelle fantasien blir de nødt til å sette seg ned og nappe i følsa.
Det handler om å mane frem storslåtte fantasier om hvordan ting “egentlig” henger sammen, og ikke minst skrive seg selv inn i bildet som geniet som klarte å knekke koden og se hele panoramalandskapet, mens alle vi andre bare virrer rundt i labyrinten mens vi blir vilkårlig utsatt for en variert assortement av “eksperimenter”. Følelsen av å være en av de utvalgte som vet hva sannheten består i er rusen deres. De er jo for fanden bare narkomane. De er hekta på en tripp son dypest sett handler om deres egen eksistensielle lidelse.
Hva kan vi gjøre med dette? Det vet jeg ikke. Selv bare pisser jeg på dem. Fordi de fortjener det.
Tusen takk, med din glitrende penn har du løst det store konspirasjonsmysteriet.
Tja. Jeg kunne sikkert produsert noe mye mer interessant enn dette, men det var hva som fikk meg til å fnise der og da. Av annet som er verd å nevne, jeg tolker “Bien” som på spansk, selv om det i Norge er/var en sparebank.