Døgnet har 24 timer. Året har 365 døgn. Ganger vi dem med hverandre får vi 8760. Flere timer enn dette er ikke tilgjengelig for noen av oss i løpet av året. Dette er all den tiden man har, hvorav omtrent halvparten går med til søvn og diverse annen pleie av organismen, slik at man har i praksis ikke mer enn rundt 4000 “potensielle arbeidstimer” tilgjengelig i løpet av et år. Hvis man behøver “mer tid” – for å få gjort flere ting – må man eventuelt bruke noen annens tid. Verden er full av mennesker som selger tid, så dette burde ikke være noen sak å arrangere så lenge man kan betale dem. Folk gjør hva som helst for penger. Alle vet dette. Det er bare et spørsmål om pris. Selv de som stiller opp på dugnader og tilsynelatende “jobber gratis” gjør dette fordi de forventer å oppnå andre typer fordeler. Belønning behøver ikke å være penger eller andre materielle goder. Folk gjør for eksempel ofte ting bare for å glede andre. Det oppleves som meningsfullt, men heller ikke det er “gratis”. Man har jo visse forventninger. Er jeg verdsatt? Er jeg elsket?
Det har aldri vært helt klart for meg hva som menes med å “jobbe hardt”. Jeg tror det er en bløff. Ingen av de som typisk pleier å stå frem i media og snakke om arbeidets egenverdi og den typen ting driver med det jeg vil karakterisere som “gangnlig arbeid”. Hva betyr det for eksempel å jobbe hardt hvis man er bygningsarbeider? Saken er at det er grenser for hvor hardt det går an å jobbe, ihvertfall hvis man har tenkt å beholde helsa sånn noenlunde på stell. Jeg er selv på ingen måte beholden overfor den såkalte protestantiske arbeidsetikken som jeg antar er hva de prøver å henvise til når folk oppfordres til å “jobbe hardt”. Herregud. Det er bare en masochistisk fantasi. Blant alle jeg kjenner som driver med gangnlig arbeid – jeg regner for eksempel ikke det å tukle med penger som en ekte jobb og jeg skylder derfor ikke sånne typer noen form for respekt – finnes det ikke èn som vil si noe annet enn at å “jobbe stødig” – og ikke minst korrekt – er vesentlig mye viktigere enn å “jobbe hardt”. Jeg tror at hvis vi skal bringe realisme inn i denne saken så er det neppe noen som jobber hardere – og mer – enn bønder, uten at dette har gjort det til noe gyllent karrièrevalg som folk står i kø for å komme seg inn i.
Når vi ser på “menneskelig virksomhet” i global målestokk og totalt sett, så er nesten alt vi gjør både stygt, dumt og skadelig. Mange har ganske god forståelse for dette. De kan se problemet, men det er uklart hvordan man skal forholde seg til det. For hundre år siden var det vanlig å fantasere om alle de gode tingene fremskrittet skulle bringe. Du vet. En bedre verden. Et enklere liv. Det ene med det andre, vi vet jo at det ikke ble slik. Samfunnets overskudd ble ikke fordelt blant alle. Det ble istedet kanalisert til et svært lite segment av svært rike individer, familier og sammenslutninger. Ting er riktignok litt bedre i Norge enn i for eksempel USA eller Storbritannia, men også her har vi et segment av parasitter som stikker av med mesteparten av samfunnets penger. Jeg har ikke noe imot å fø på flyktninger men jeg ville ikke kunne leve med meg selv hvis jeg visste at min virksomhet – noen deler av noen timer gjennom hele året mitt – bidro til å gjøre Røkke, Rimi-Hagen og resten av avskummet enda mer perverst rike enn de allerede er. Det er fint hvis de flytter til Sveits eller noe. Vi behøver ingen sånne. “Milliardærer” er de verste blant de verste når det kommer til jordisk skadeverk. Mer avskyelige mennesker blir rett og slett ikke laget, kanskje med unntak av nikkerne som diltesmisker dem oppetter ræva. Ganske kvalmende opplegg. Hvordan ble mennesket en så tarvelig skapning? Det kan man lure på, men det vil være klokere bruk av tiden å forberede seg på det som kommer. Hvis det overhodet går an for mennesker å leve på denne planeten om enda hundre år så vil det være på måter som er svært annerledes enn dagens typisk “vestlige” livsstil, hvor vi alle i prinsippet er bortskjemte prinsesser som aldri har behøvd å forholde seg til virkeligheten.
Herlige BoneyM!
En godt bevart hemmelighet.