Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»). Den klassiske logikk går tilbake på Aristoteles’ syllogismelære. Helt siden den gang har logikken utgjort en av filosofiens hoveddisipliner. Den moderne logikk kan spores tilbake til 1800-tallet. Det var på denne tiden at bl.a. George Boole, Augustus De Morgan og Gottlob Frege gjorde de første forsøkene på gi logikken en matematisk fremstilling (se boolsk algebra og formal logikk). Den moderne logikkens mest grunnleggende gren er setningslogikken. Andre grener er predikat-, klasse- og relasjonslogikken. I løpet av 1900-tallet ble logikken videre utvidet til å gi rom for usikkerhet og sannsynlighet. Resultatet var utviklingen av bl.a. flerverdi-, fuzzy- og kvantelogikken.
(Wikipedia)
Folk snakker. Noen ganger bruker de ordet logisk men det virker ikke som om de forstår hva det betyr, så det er vanskelig å tyde hva det er de egentlig “mener”, eller i det minste “mener å påstå”. Alt løser seg opp til en klyse med snørr, eller altså det de betegner som “følelser” og som jeg oppfatter som sinnsykdommer. Hva er det de vil? Svaret er at de vet ikke hva de vil. De har ikke noe språk.
Norsk folkeskole har ikke tradisjonelt vært fokusert på å trene opp evnen til å tenke klart. Snarere tvert imot, obskurantisme brukes som et aktivt pedagogisk element i en prosess som systematisk stripper barna for deres naturlige vitebegjær. Man trenes opp til å bli et arbeidsdyr som ikke stiller noen vanskelige spørsmål. Filosofi er alt for vanskelig for deg. Vel, det kan bli hvor vanskelig som helst, men det behøver det ikke å være. Man kan starte med et sett av ganske enkle ting, så tar vi det derfra.
Begynn med dette grunnkurset (krever normalt god forståelse av engelsk):
