Dynamikken fungerer slik: Hvis det sitter bare èn nazi ved et bord og elleve andre kommer og setter seg ved det samme bordet, så sitter det nå tolv nazier ved bordet. Alle er like legitime angrepsmål. Det gjelder også andre veien. Om det så sitter ti tusen mennesker rundt et veldig stort langbord og bare èn nazi setter seg der, så sitter det nå ti tusen og èn nazier rundt bordet. Fatter du? De tok ham inn iblant seg, men han forgiftet hele miljøet. Bare ved det å ikke banke driten ut av slyngelen og kaste ham ut har de akseptert sykdommen. De er en del av greia nå. Det er ingen vei tilbake. Ingen tilgivelse eller forståelse. Ingen nåde. Vi er ikke meningsmotstandere. Vi er dødsfiender. Hvis du ikke skjønner dette er det til din egen skam og skjensel. Du er imidlertid ikke viktig. Ditt liv og din død er ditt eget drama, men hvis du plasserer deg slik at samfunnet er nødt til å beskytte seg mot din onde påvirkningskraft, så bør du ikke forvente milde og snille tiltak. Aksepterer alle dette? Jeg gjør. Jeg er klar for å skrive under her og nå. Sannheten om meg er at jeg har aldri vært noen “snill gutt” men jeg har heller aldri vært noen “ond jævel”, for å sitere en meningsytring om hvordan politiet – angivelig – sorterer oppgavene sine. Jeg føler aldri at jeg “har rett” verken på den ene eller den andre måten, men jeg setter ned foten i forhold til nazister. Det er ikke okay.
Jeg leste noe som en stakkars evneveik tosk skrev, om hvordan “media sensurerer ting” — men det falt ham aldri inn at han selv kanskje har misoppfattet noe. Det er dette som er selveste trikset. Opptil flere generasjoner av idioter og valpene deres har blitt opplært til å tro at det de selv “føler” om en sak er like relevant som det en høyt utdannet og gjennomtrent ekspert har å si om saken. Dette er langtidsskadene etter den såkalte hippierevolusjonen sent på 60-tallet og et stykke inn på 70-tallet. Antivaxere er sannsynligvis det beste eksempelet vi har på hvordan evneveik hjerneråte spiser opp folk innenfra. Ting har blitt veldig alvorlige nå. Frontene hardner til. Jeg vet ikke eksakt hva som har skjedd med det som pleide å være “de konservative” — men på den annen side vet jeg eksakt hva som har skjedd. Det autoritære er det samme unsett hvem som svinger sverdet. Saken er at vårt samfunns mest ekstreme avskum – det er de rike – åpenbart opplever sin egen posisjon som truet, eller i det minste “utsatt”, så de rekrutterer slik hjelp som de er i stand til å få. Og hvem har noe å tape på å slå seg sammen med kapitalister og borgere? Ihvertfall ikke nazistene. De har alle plebeierens fetisjistiske forhold til “adelige symboler”. De tror at sånt betyr noe. Herregud for noen evneveike fitter. Jeg får helt vondt i hodet av alt de finner på.
Betyr det noe at blogg.no er en naziplattform? Neppe. De som eier nettstedet bryr seg bare om penger og de som bruker nettstedet driter i alt annet enn seg selv. Det gjelder også meg. Jeg er jo ganske fintfølende som person slik at jeg opplever det som uholdbart å dele plattform, eller noe som helst annet for den saks skyld, med nazister. (For ordens skyld: Ordet nazist betyr i moderne språkbruk alle som på noe som helst slags vis støtter de opprinnelige fascister, nazister, falangister; deres idèer, prosjekter og etterkommere.) La meg si det slik: Hvis ingen betaler disse idiotene så får de dårlig lønn for alt strevet sitt. Det aller beste de kan håpe på er jo å bli drept av noen de kjenner, sånn at det føles litt mer personlig og meningsfullt. Men i det store bildet er det bare en nihilistisk bortkasting av sitt eget liv og egenverdi som person og individ når noen – på grunn av alskens personlig karaktersvakhet – henfaller til diverse nazistisk runking. Men hva med meg selv da? Er jeg så mye bedre? Vel, ja. Jeg er mange lysår hinsides det beste noen av disse avskummene noensinne kan bli. Jeg er vakker, intelligent og (nesten helt) fordomsfri. Kvinner tilbyr meg uoppfordret sine herligheter. Selv menn kaster seg på kne og åpner munnen. Hva kan jeg si? Sånn er det å være attraktiv, som jeg godt vet, men som du kanskje aldri vil skjønne.
Mange ønsker mitt selskap men nesten ingen får det. Jeg liker jo nesten aldri folk jeg møter. De har alltid en eller annen dustete “greie” som de driver og maser med. De sliter, selv om der ser enkelt ut for meg. Jeg har jo strengt tatt ikke “følelser” på samme måte som andre. Hva handler det om? Bare at jeg ikke opplever meg selv som verken interessant eller viktig, slik at hele grunnlaget for å “føle noe” bortfaller. Imidlertid er jeg såpass forfengelig at jeg opplever det som støtende å bli assosiert med en naziplattform som blogg.no — eller for den saks skyld hva enn gamle Twitter kalles nå for tiden. Joda, jeg kan skrive. Tviler du på det? Les deg gjennom katalogen. Jeg har skrevet mer enn de fleste andre her. Hvor dypt behøver du? Det er ikke noe problem for meg. Hvis det overhodet er menneskelig mulig å fatte noe, så har jeg fattet det. Jeg har ingen begrensninger. Jeg kan gå hvor jeg vil i det mentale landskapet. Drøm, virkelighet, whatever. Det er det samme for meg, jeg forholder meg bare til “informasjon” og “strategi”. Jeg er med andre ord det samer kaller en noaide. Jeg kan noen kunster. En stund har jeg vurdert å etablere min egen bloggplattform – og betale hva det enn koster – men etter mer betenkning og litt forfriskende fravær fra dette møkkahølet av fascistiske runkefantasier har jeg bestemt meg for å heller bruke trolldom mot dem. Dette er ikke “egentlig lov” i henhold til tradisjoner og det ene med det andre, men jeg gjør det likevel, så får det gå som det går. Vi begynner nå med en gang:
