Ikke alle spiser pizza ofte nok til at de vil investere i særlig dedikert skaffetøy, men hvis man ikke har en egen østersgaffel kan man knapt si at man kommer fra et møblert hjem, så det anbefales å bare bruke denne. La oss ikke engang snakke om slike som spiser pizza med bare nevene, de kan jo like så godt legge seg på alle fire først som sist, og spise maten sin fra en bolle på gulvet. Herregud. Hva slags hygieniske standarder praktiserer de ellers? Håndholdt mat er en barbarisk skikk som tilhører de laverestående primater.
Snobberi er en ganske sadistisk tilfredsstillende hersketeknikk. Hvis man gjør det riktig klarer man uten urimelig mye innsats å påføre folk en klein følelse av de ikke helt skjønner hva de skal gjøre. Derfra og ut handler det bare om å holde maska mens de strever med å finne frem til den rette etiketten i forhold til en situasjon med ukjente variabler. Hvilken gaffel skal jeg bruke? Tradisjonelt og effektivt.
Etikette henviser til regler for skikk og bruk i selskapslivet, særlig ved hoffet og i diplomatiet. I bredere forstand betegner etikette et sett av regler som influerer forventninger for sosial oppførsel, i samråd med gjeldende konvensjonelle normer innen et samfunn, en klasse eller en gruppe. Takt er et begrep for å vise omdømme og hensyn i sosiale forhold. Takt innebærer at man ikke invaderer på andre menneskers heder eller personlige integritet. Det er en viktig del av sosial kompetanse. Vestlig etikette skiller ofte mellom formelle og uformelle sammenheng. De formelle reglene for etikette gjelder i arbeidslivet, kontakt med myndighetene, og i religionsutøving. De uformelle reglene gjelder familieliv og fritid.
(Wikipedia)
Jeg husker at man en stund snakket om nettikette som aktuelt begrep for hva man bør og ikke bør gjøre på nettet. Men finnes det egentlig noen regler? Etter at penger kom inn i bildet handler alt om å skaffe seg stor oppmerksomhet med alle midler. Hvis man skaffer seg en million følgere på et reklamefinansiert nettsted vil dette som regel si at man lever komfortabelt av det. Såpass mye penger sirkulerer der ute. I prinsippet snakker vi om en helt ny medievirkelighet hvor amatører har anledning til å etablere seg økonomisk, både som underholdere og på den politiske kommentatorsiden. Om de snakker sant spiller ingen rolle, det som teller er at de har mange følgere. Selvsagt har dette medført at vi nå har mange “kultiske” kanaler der ute hvor smått karismatiske nettpersonligheter sprer smått vanvittige idèer om hvordan verden og virkeligheten fungerer, mens de smatter på marijuanasigarettene sine.
Folk er ingenting om ikke alltid klare for en passende dose vanvidd og skandale. “Sannheten” er aldri den mest populære jenta på dette ballet. Alle klarer å snuble over sannheten, men ikke alle klarer å være interessante — som i praksis betyr å kjenne sitt publikum. For å ta et nærliggende eksempel så skriver jo ikke jeg for noen spesielle, men så er det jo heller ingen som leser det. Eventuelt noen få som liker å forske på corny idèer og synsvinkler de ikke har sett før, men populær er jeg jo ikke og det har jeg heller ikke gjort noe for å bli. Jeg bare skriver det som faller meg inn der og da. Ofte begynner jeg ett sted og ender på et helt annet sted. Hva så? Dette er friform. Plattformen i seg selv stiller ingen formelle krav ut over det alle fornuftige mennesker bør skjønne. Og sånn gåt dagene, inntil videre.
