På nettsiden NRK.no – som er min hovedkilde til nyheter fra Norge – spottet jeg en overskrift som sa at likestillingen har gått alt for langt. Som alle vet er jeg jo litt sånn teknisk orientert noen ganger, så for meg dukket det opp et bilde av noe skjevt. La oss si en vippehuske hvor den ene siden er mye tyngre enn den andre. De er ikke “likestilte”. Men så klikket jeg på artikkelen for å motta opplysning og fant ut at det var noe annet. På nyere norsk heter det tradwife og betegner en kvinnetype som foretrekker å stelle hjemme, lage mat, oppdra barn og det ene med det andre, mens “mannen i huset” er ute i markedet og tjener penger. Javel. Og hva så? Det er da faen ikke min sak hvordan folk arrangerer livsstilen sin. Hvis de vil ha et sånt opplegg så raker det ingen andre enn dem selv. Der stanser det for meg. Det er jo en privatsak. Jeg er veldig tolerant i den forstand at jeg driter jevnt i hvordan folk tilrettelegger privatlivet sitt. Jeg vil helst ikke vite noe om det. Imidlertid har jo folk hengt seg opp i identitetspolitikk nå i våre postmoderne tider, så da får du det trøkt opp i trynet enten du er nysgjerrig på privatsakene til folk eller ikke.
Det blir litt spekulativt hvor man vil trekke opp grensene for ideologi. Men det er uakseptabelt å agitere for at “kvinner bør stelle hjemme” som en normativ idè, fordi vi snakker jo om individer nå. Det er opp til hver enkelt hvordan de vil leve livet sitt. Selv foretrekker jeg den godt utdannede og “karrièreorienterte” kvinnetypen som i tillegg er veldig evil bitch av natur, men folk har jo forskjellig smak. Noen menn vil sikkert ha en sånn der trultemor som går hjemme og suller, uten å være befengt med alt for mange selvstendige tanker, hun lever bare for at mannen og barna skal være fornøyde. Selv om jeg er blant de som grøsser av denne tanken så aksepterer jeg jo at andre kanskje finner det tiltrekkende. Hvem er jeg til å dømme? Igjen, det er ikke min bisniss. Så hva er det – rent konkret – som irriterer meg med denne greia? Svaret må bli at dette er nazikvinnfolk. Evneveike hurper som føler seg “bedre” på et mentalt forstyrret grunnlag. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg har nulltoleranse for “religiøse mennesker” — uten at jeg dermed diskriminerer noen. Jeg hater jøder og muslimer like mye som de kristne, det er bare at de kristne har mer relevans i den kulturkretsen jeg bebor. Det er flere av dem. Og de snakker høyere. Igjen vil jeg understreke at folk kan være så religiøst og/eller seksuelt forskrudde de bare vil for meg så lenge de holder det privat — men når de begynner med ideologiske opprop og opptog vekker de ondskapen i meg. Jeg får lyst til å torturere og skade dem. Men det er ikke verre enn at jeg klarer å beherske meg.
Hovedpoenget med å ha et privatliv er at det er privat. Du blander ikke fremmedfolk inn i opplegget ditt. Du holder rett og slett kjeft om sakene når du er ute og ferdes i det offentlige rom. Er det for mye forlangt? Jeg synes ikke det. Skam på de journalistene som lokker disse trollene til å uttale seg — eller gir plattformtid til de som ikke klarer å styre kjeftamentet sitt. Som jeg begynte med å si så er det jo faen ikke min sak hvordan en kjerringjævel har lyst til å forholde seg til ekteskap, jobb og “husets fire vegger”. Hvis de føler trang til å snakke om det kan de bare skrive blogg eller noe. Ordet er jo ganske fritt. Ingen av oss behøver å forstå hverandre, men vi er så vidt jeg vet lovpålagt å la hverandre være i fred uansett hvor uenige vi måtte være om ditt og datt. Hva betyr det når noen sier at “likestillingen har gått for langt”? Jeg tar forbehold om at jeg kanskje misforstår noe, men så vidt jeg kan forstå handler begrepet likestilling om tekniske forhold i samfunnet, som at kjønn ikke skal ha noe å si for hva slags jobb du skal velge og den typen ting. Om du vil sitte og runke over noen bibeltekster eller noe så kan du bare gjøre det. Saken er privat. Det angår ingen andre enn deg selv og resten av de som frivillig deltar i opplegget ditt. Men hvis du jobber for å få gjennom regressive lover og samfunnsordninger blir du med ett noe helt annet: En folkefiende. En landssviker. Et jævla krek som fortjener bank. Forstår vi hverandre?
Det passer å avslutte dette med litt rølpete og møkkete råkkenråll.
