Led Zeppelin IV er det fjerde albumet til det engelske bandet Led Zeppelin, utgitt 8. november 1971. Albumet har ingen offisiell tittel, men er oftest omtalt som Led Zeppelin IV, for å følge trenden fra bandet tidligere utgivelser. Det blir også kalt Four Symbols på grunn av fire symboler som vises på innercoveret: . Av samme grunn har albumet også blitt referert til som Runes. Led Zeppelin-gitarist Jimmy Page har selv kalt albumet Led Zeppelin IV i intervjuer, mens vokalist Robert Plant viser til det som «det fjerde albumet». Det er et av tidenes mest solgte album med over 30 millioner solgte eksemplarer, hvor hele 23 millioner av disse er solgt i USA. Albumet inneholder blant annet en av Led Zeppelins aller mest kjente låter, «Stairway to Heaven».
(Wikipedia)
For å ta symbolikken først: Jimmy Page – som alle vet – kjøpte jo ved et tidspunkt eiendommen Boleskine House i Skottland; som er mest kjent for å tidligere ha vært eid av trollmannen Aleister Crowley (1875-1947) som bodde der en periode sammen med Victor Neuburg – som Crowley hadde et sadomasochistisk forhold til – og skal angivelig ha gjennomført det gamle magiske ritualet “Abra-Melin” på stedet, men det er et rigorøst opplegg som tar minst seks måneder å fullføre, så jeg føler meg ikke overbevist. Crowley var jo litt lat av natur, glad i både hasj og alskens andre stoffer som ikke er kjent for å støtte prinsippet om disiplinert livsførsel, så jeg vet ikke hva jeg skal tro. På den annen side så spiller det jo ingen rolle hva jeg tror. Det essensielle poenget her er hva Jimmy Page trodde da han kjøpte Boleskine House. Symbolet Page presenterte i coverkunsten på Led Zeppelin IV blir lest av nesten alle som “ZOSO”, selv om han hevder at det ikke skal ses som bokstaver, det er heller en grafisk komposisjon som symboliserer den hedenske guden Saturn – som styrer lørdagene (Saturn-day) – og som riktignok allerede hadde et etablert alkymistisk (og/eller astrologisk) symbol, men la oss ikke være pedantiske. La oss heller se humoristisk på saken, fordi dette tillater at vi trekker inn det spanske ordet perezoso – som betyr “lat” – som vi siden kan hugge i to slik at vi får Pere Zoso – Fader Zoso – som fungerer fint på fransk. Man kan se for seg en litt rocka munk som for eksempel kan være en karakter i en roman. Eller hvorfor ikke se det for seg som et kallenavn for Aleister Crowley? Nå er vi på sporet av et tapt mønster.
Det var lenge ukjent hva forsidebildet på plateomslaget representerte. De fleste antok at det var et maleri opphengt på en litt forfallen vegg; arrangert sånn som et kunstfoto av den typen som er helt standard vare på plateomslag, men ved en tilfeldighet var det noen som kom over det avbildede bildet på et loppemarked i fjor, og gjenkjente det som forsidemotivet til Led Zeppelin IV; slik at vi vet nå hvem personen med den store kvistbunten er. Det er taktekkeren Lot Long på et fotografi fra 1892. Han jobbet med å vedlikeholde tradisjonelle stråtak i området Wiltshire i sørvestre England. “Never mind” at navnet Lot Long lyder som en mannlig pornoskuespiller fra 80-tallet, slik at det hjelper ikke i forhold til sakens pikante problem, som er tildels ganske vill spekulasjon rundt hva som er meningen med dette motivet. Hva slags statement er det Led Zeppelin mener å komme med her? Saken er jo at en sånn kvistbunt kalles a bundle of faggots på engelsk og at uttrykket “faggot” – som nedsettende betegnelse på en mannlig prostituert som betjener andre menn – kom inn i det engelske språket i Victoriatiden, mens det egentlig betyr noe sånt som “narresoldater”. Faggot soldiers. Vi kan ta et sidesteg og nevne at sigaretter som regel blir kalt fags av briter, minst like ofte som norskene sier “sigg” – got a fag? – men at man da skal forstå det i betydningen “pinne” – haru en pinne? – som kunne vært slang for sigarett på norsk selv om jeg ikke tror at det er det. Folk sier typisk “sigg” på alle dialekter så vidt jeg vet. Uansett var det sånn før i tiden at britene hadde et opplegg med “stående reservister” – altså militære soldater i private regimenter – som sjelden ble innkalt til tjeneste men som likevel mottok et fast honorar for vedlikehold av våpen, uniformer og det ene med det andre. Det er her bløffesoldatene våre kommer inn i bildet. The bundle of faggots. De som bare er oppført i listene for å fylle inn i rekkene og opprettholde utbetalingen av det faste honoraret. Ikke akkurat noen lovlig ting å gjøre, men du vet hvordan folk er. Man skaffer de pengene man kan med de midlene man har.
Led Zeppelins policy var å aldri be om unnskyldning for noe og heller aldri forklare noe for pressen, fansen eller andre. De poengterte til stadighet at de bare var kreative kunstnere som laget musikk, ferdig snakket. Folks personlige vurderinger og oppfatninger får være deres egne. Bandet kan jo ikke ta sånne hensyn. Deres jobb er å lage det beste de får til med det talentet de har, så får det gå som det går. Fint hvis folk liker det. Og hvis ikke? Vel, de gjorde så godt de kunne. Imidlertid gikk det jo som alle vet “ganske bra” med Led Zeppelin, eller vi kan faktisk si – uten å være urimelig – at det var de som satte standarden for hva det betyr å være en rockestjerne. Oppmerksomhetsøkonomien oppsto ikke med internettet, den bare fikk sitt eget nesten helt hemningsløse kjøpesenter. Folk var ganske besatte på å grave etter informasjon i alle retninger før om årene også, men materien var treg i forhold til nåtidens ryktebørs. Spørsmålet om Led Zeppelin mente å si noe om homofili på grunn av omslagsfotoet med “faggots” kom på banen få måneder etter at albumet var sluppet og det har aldri senere blitt besvart av noen som vet noe, selv om mange har vært helt sikre på både det ene og det andre. Ingen ville ha brydd seg om det gamle fotografiet av Lot Long hvis det ikke hadde havnet på dette plateomslaget — men dette er jo typisk sånn som designere og rekvisitører jobber; de formelig bor på loppemarkeder og i bruktbutikker på evig skattejakt etter fine ting som ser bra ut innenfor en større horisont av designmessig stil. Siden dumper de kanskje ting de allerede har brukt slik at de skal slippe å “gjenta seg selv” i jobben, og sånn havner ting på loppemarked og i bruktbutikk om igjen. Hva vet jeg? Kulturen består – som Descartes var inne på – dels av fysiske objekter, dels av mentale idèer. Over tid og gjennom rom blir alt dette omstokket og reformatert i stadig nye sammensetninger foran stadig nytt publikum. Det virker mest sannsynlig at de som laget coverkunsten fikk noe slags vagt tema å jobbe med i utgangspunktet, siden satte de opp noen idèer og utkast som bandet plukket ting de likte ut ifra. Den vanlige metoden. Jeg klarer ikke å se for meg at noen som var involvert i denne prosessen i forhold til dette albumet noensinne mente å si noe om homofili. Imidlertid vet jeg at det finnes mennesker som er litt i overkant opphisset i forhold til sånne ting. Du vet. Sex og sånt. Særlig når man føler at man har grunnlag for å trekke svart magi inn i saken, hvor man altså har en forbindelse til Aleister Crowley; en person som vel teknisk sett må kalles “bifil” fordi han hadde seksuelle opplegg i alle tenkelige (og et par utenkelige) retninger — men altså, Crowley var jo en trollmann. Det fantes intet normalt i hans liv.
