Herforleden var amerikanernes yppersteprest Donald Jennifer Trump på besøk i FN, hvor han blant annet holdt en tale som er best glemt jo før jo heller. Herregud for en rævklovn. Det alle snakker om er imidlertid det store sjokket – Trump kaller det sabotasje – over at rulletrappen stanset for ham. Og med “alle” mener jeg Fox News og de der. Uansett, det ble fremsatt krav om at FN måtte etterforske hendelsen, så det gjorde de. Svaret ble at blant entouragen til den amerikanske Cæsar var det en “videografist” som sto baklengs vendt i rulletrappen for å forevige hendelsen, slik at han utløste en sikkerhetsmekanisme på toppen som stanset maskineriet. Ikke noe mystisk der. Sånt skjer. Men nå er det jo slik at denne amerikanske storheten ønsker av hele sitt svarte lille hjerte å snakke om alt mulig annet enn Epstein, så da blir ting som de blir. Mye surr og tøys.
Mest komisk er likevel når kommentatorene på Fox News kaller Trump “den mest mandige presidenten noensinne”. Hæ? Den fitta der? Jesus jodlende Kristus for et gullende gratis komisk poeng. Han er jo en jævla sutrepave som klager og syter over selv de minste dusteting, som for eksempel at komikere gjør narr av ham — noe han mener burde være ulovlig. Det er jo ikke verre enn å bare ignorere det. Du vet. Sånn som en mer mandig mann ville gjort. Nå er det selvsagt nokså diffust hva slags kriterier vi skal bruke for å vurdere folks grader av mandighet, men de fleste vil vel være enig i at det er umandig å sutre over småting som ikke betyr noe, særlig hvis du står i en viktig jobb. På den annen side lærer vi i det minste noe om hva slags karaktertrekk den amerikanske nazibevegelsen synes er mandige. En hevngjerrig og smålig type som sitter på dass om natten og twitrer fjollete meldinger om ting som ingen president burde bry seg med, ihvertfall ikke “for åpen mikrofon” på det viset. Hele affæren med Trump er bare pinlig for USA. Ingen enkeltperson har gjort mer skade på landet enn ham. Det vil ta mange tiår å få ting i vater igjen etter at de endelig blir kvitt tosken.
Generelt sett bør sannsynligvis enhver politiker på høyt nivå tåle å bli skamfert av komikere. Det er en del av jobben å håndtere både saklig og usaklig kritikk på profesjonelt vis. Hvis man dyrker en sart liten egoblomst i sin indre hage bør man sannsynligvis finne seg en helt annen type jobb. Noe som ikke påkaller fullt så mye oppmerksomhet fra fullt så mange skarpe satirikere som jakter aktivt på toskete poeng de kan trekke frem og gjøre narr av. Bare et tips fra nesten alle som har øyne for realisme. Hvor mye pepper må ikke for eksempel Jonas Gahr Støre finne seg i? Og det er i et land som er mye mer vennligsinnet overfor sine politikere enn USA. Jeg tilhører ikke de som mener at selvironi er en positiv egenskap, men jeg vil likevel si at det å le av en dust som sier eller gjør noe dustete er noe man særlig bør gjøre hvis man selv er dusten vi snakker om. Hvorfor er sånne diktatortyper alltid så jævla hårsåre? Det er et rimelig spørsmål fordi hvis man studerer saken vil man oppdage at ingen av dem tåler en spøk. Uansett hvor du leter i historien og geografien vil du oppdage det samme. Hva er greia? Ikke vet jeg men det er et interessant poeng.
Til sist en munter sang fra England.
