Språk har ingen regler, selv om de fortalte oss dette på skolen, haket av for “feil” og den typen ting. Det eneste vi har som ligner en regel er prinsippet om forståelse. Dette bygger på konvensjoner. Eller en felles inneforståelse for hva språket betyr, om du vil. Det går an å ha et “ukonvensjonelt” språk, men da risikerer man å ikke bli forstått av de man henvender seg til. Likevel foretrekker de fleste som liker å lese bøker at forfattere skal være litt interessante på denne måten. Du vet. Tøye grensene litt. Være litt ukonvensjonell, men ikke så mye at det blir ubegripelig.
Forståelse for språk er vesensforskjellig fra tallforståelse. Matematikk er logisk og forutsigbart mens språk er kreativt og fraktalt. Man bruker forskjellige deler av hjernen for å beherske språk og matematikk. Av denne grunn alene vil det neppe noensinne bli mulig å konstruere en “språksmart” datamaskin — mens vi på den annen side kan utføre hvor mange strikt matematiske operasjoner som helst hvis maskinen er kraftig nok. De kalles jo computere, som i gamle dager var navnet på et yrke, nemlig folk som tilbrakte arbeidsdagen sin med å utføre regneoperasjoner med penn og papir, for eksempel i forbindelse med regnskapsføring. Man kan ha en “følelse for språk” som ligner på det å være musikalsk, men hvis man skal legge sammen tall i en kollonne hjelper det lite å være kreativt leken. Det blir enten korrekt eller ukorrekt.
På engelsk snakkes det om AI slop, som jeg er litt usikker på hvordan vi skal oversette, men “slurv” er jo et ord. Mye stoff på nettet blir kalt AI slop – altså KI-slurv – fordi det er ikke bra arbeid uansett hvordan vi måler denslags. Poenget med å bruke for eksempel ChatGPT er jo å “spare tid” eller noe. Slippe å gjøre jobben — eller også slippe å betale noen for å få jobben gjort. Det finnes ikke noe yrke som heter computer lenger fordi alt sånt er forlengst automatisert langt hinsides noen menneskelig kapasitet for å “gjøre matematikk raskt”. Jeg vet ikke hvor eksakt vi befinner oss i løypa nå, men yrket “illustratør” kan også henge i en tynn tråd for tiden. Jeg mener, hva er det enkleste? Å betale noen for å lage en illustrasjonstegning til en oppdiktet historie om noe, eller å bestille en KI-generert illustrasjon? Det virker opplagt hvor dette bærer hen. I ethvert tilfelle hvor det er bra nok med noe slags slurv har menneskene mistet jobben. Imidlertid er det vanskelig å sette fingeren på eksakt hva kvalitet betyr i en kreativ sammenheng. Du vet. “Skapende kunst”. Hva betyr det? Hvordan oppstår det? Det ligger i sakens natur at det uforutsigbare ikke lar seg automatisere.
Slik jeg ser det er begrepet “kunstig intelligens” misvisende. Maskinen er jo ikke intelligent i noen konvensjonell forstand. Den kan bare gjøre “slavearbeid” basert i allerede eksisterende parametre. Eller mye matematikk jævlig raskt, om du vil. En datamaskin av vanlig hjemmetype kan “matematisere” raskere enn tusen mann med penn og papir uten at dette er et tegn på at maskinen er intelligent. Ingen blir imponert over sånt lenger. Jøss for en talentfull maskin. Vi tar det som en selvfølgelighet. Jeg er litt usikker på hva de ser for seg med såkalt AGI – Artificial General Intelligence – som visstnok skal medføre at maskinen “tenker selv” fordi filosofisk/psykologisk sett har jo ikke maskiner noe selv. De er ikke skapninger som oss. De har ingen “egenvilje” som er basert i organisk-biologiske drifter. De verken spiser eller sover. Slik sett har de ingen livsutfordringer, fordi de er åpenbart ikke levende. Imidlertid kan jo folk innbille seg litt av hvert. Det går an å fritt fantasere om nesten hva som helst. Alle vet dette. Følgelig kan folk “menneskeliggjøre” en maskin, gi den et navn, inngå et slags personlig forhold med den og det ene med det andre. Da balanserer man i så fall langs grensen til galskap, men det er ikke vanskelig å se for seg noe sånt heller. Har det ikke vært noen filmer om temaet?
