Flyvertinnen sier det er ikke lov å ta med hunder på flyet. Fantomet svarer (med isrøst) det er ikke en hund, det er en ulv. Dermed burde den saken være ute av verden. Hvem har sagt at kognitiv dissonans ikke virker? Fantomet startet som eget tegneserieblad i Norge i 1964. Jeg vet ikke om det fortsatt blir utgitt. Jeg følte meg alltid skeptisk til hele konseptet men leste bladet allikevel, helt til langt inn på 80-tallet. Tegneserier var stort på den tiden. Alle leste dem og de ble byttet frem og tilbake.
Det er litt uklart hvor eksakt Fantomets hodeskallegrotte befinner seg. De sier Bengal men det er jo i India, mens man får et mer “afrikansk” inntrykk når man leser serien. Hvem vet? Det som uansett er klart er at serien først så dagens lys i USA i 1936 og det var mildt sagt andre tider den gangen. Fantomet var den første superhelten som brukte “skøytetrikot” (originalt var den lilla men i Norge ble den gjort blå) med underbuksa utenpå, men den fysikken som på dette viset ble tydeliggjort lignet mer på hva man kanskje forventer å finne hos en friidrettsutøver enn de anabole vanskapningene man tegner nå for tiden. Men nok om det.
Fantomet ville ikke ha funnet seg i det de planlegger i Kongo. Prosjektet handler om å rive den lokale regnskogen slik at man kan åpne opp for oljeboring i området. Stort mer motstrøms er det vanskelig å bli i dagens verden. De sier at Kongo har bruk for penger nå og velger å prioritere dette fremfor “å redde verden”. Foreløpig er de på det stadiet når man begynner å hente inn anbud på de blokkene for oljeleting som er lagt ut, men det er så langt uklart hvem som vil påta seg ansvaret for å få disse ugjerningene gjort. Equinor sier i en kommentar at de ikke har noen planer om å gå inn i området. Vi får se hva som skjer. Det finnes ingen mangel på skruppelløse mennesker i verden.
Et annet sted hvor gode råd begynner å bli dyre er i Storbritannia. Hele skithuset synker jevnt og trutt mens en følelse av angst, avmakt og økonomisk desperasjon biter seg fast i befolkningen. Mat. Bolig. Strøm. Prisene er ute av kontroll. Storbritannia hadde allerede et problem med forfallsområder preget av økonomisk og sosial slum og når distriktene nå har mistet all EU-støtte virker det duket for en retur til statusen som “Europas syke mann” fra før de meldte seg inn i 1973. Det er vanskelig å se noen farbar vei i noen som helst slags retning som har en lykkelig slutt. De kloke forbereder seg på minst ti år med forfall og ustabile forhold. Det er ikke usannsynlig at forfatningen vil falle og medføre både skotsk uavhengighet og irsk gjenforening. Vi får se. Det som foregår akkurat nå er aktiv politisk selvskading uten at det engang virker som noen har noe direkte å tjene på det. Kanskje en håndfull oligarker men ihvertfall ikke folket.
