Ikke for å skryte, men min egen Fabada Asturiana er faktisk den beste av alle jeg har smakt. Glem alt du har hørt eller erfart om/fra abuela – “bestemor” – eller andre som har prøvd seg på jobben: Den beste maten er den som blir lagd av profesjonelle kokker med trening i smaksvitenskap, som man ikke vanligvis får på kokkeskolen men det er et forholdsvis mye brukt ord ute i restaurantmiljøene. Dette er på mange måter en opplagt sak. Du må jo regne med at det alltid finnes “fagidioter” som tar ting mye lengre enn alle andre — og siden blir resultatene de har oppnådd spredd blant røkla på den vanlige måten. Det er for eksempel mye høyere standard på en “vanlig” restaurant nå enn det var på 80-tallet. Generelt sett er kokkene mye flinkere og mer kunnskapsrike. Folk vet også mye mer om ulike lands tradisjonskjøkken og har lært seg å stille rimelige krav til hva de blir servert og betaler for.
Ikke desto mindre finnes det ennå forholdsvis mye industrimat der ute, særlig i de lave prisklassene. Ting er bedre enn hva de var på sitt verste, men de er fortsatt ikke bra. Det er mye slurv, sjusk og kynisme blant sånne som produserer ting av den “lettvinte” typen. Du vet. Ting som man bare varmer opp i mikrobølgeovnen, frossenpizza og så videre. Eller som jeg pleier å si: Giftig mannskit som burde vært forbudt. Finnes det noen generell “folkehelseparagraf” som det går an å få noen dømt etter? Det vet jeg ikke men jeg tipper nei — selv om det strengt tatt er en forbrytelse mot menneskeheten å selge frossen fiskegrateng og den typen ting. De som kjøper og spiser denne jævelskapen er forsåvidt “i god tro” selv om det nå er påbudt med ganske grundig produktmerking, fordi det er ikke rimelig å forlange av folk at de skal sette seg inn i verken moralfilosofi, organisk kjemi eller økonomisk teori. Postmoderne mennesker er jo mest for groteske barn å regne, fordi det forekommer nesten aldri at de kan noe, vet noe eller forstår selv de enkleste ting.
Her er et spørsmål: Hvem har ansvaret for å ta vare på deg? Selv har jeg aldri følt den minste skygge av tvil om at hvis jeg overlater dette til noen som helst andre enn meg selv så kommer de til å føkke det opp. Selv om de “mener det bra” – som de fleste jo gjør i utgangspunktet – så kommer det ikke til å ende bra. Du kan rett og slett ikke stole på at folk for det meste gjør jobben sin korrekt. Kløning, sjusk, slurv og korrupsjon er det normale. I våre dager blir jo folk nærmest sett på som geniale hvis de får til å møte opp på riktig sted til riktig tid og gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge, dag etter dag, år etter år, uten noe kødd eller drama. Sånt er sjelden, selv om det strengt tatt burde være det normale. Forstår du hva jeg snakker om nå? Det kreves ganske mye protokoll og prosedyre for å oppnå relativ “feilfrihet” i utførelsen av selv de enkleste oppgaver over lange tidsrom. Alle som har noen års erfaring fra det praktiske arbeidslivet bør vite at “feil vil bli begått” og siden vil folk typisk både lyve og gå til alskens ytterligheter for å forsvare og/eller unnskylde seg — til tross for at det nesten alltid er konsekvensmessig bedre å ta ansvar og innrømme ting øyeblikkelig.
Nylig har jeg hatt et par dagers “ferie” hvor det eneste jeg har gjort er å binge serier på fjernsynet. Det er ingen spesiell grunn til dette. Jeg bare følte for å sluske litt. Du vet. Verken lage mat, vaske opp eller kommunisere med verden utenfor mine egne fire vegger. Uansett, jeg fikk med meg serien THE HACK på NRK, som er en dramatisering av visse ting som har skjedd i virkeligheten, litt som serien Makta for et par år siden i formen; det vil si ganske surrealistisk, med mye brudd på “den fjerde veggen” (det vil si at skuespillerne snakker direkte til kamera) og den typen ting. Jeg husker dette stoffet fra den gangen det skjedde. Det var et helvetes oppstyr rundt saken — men drøyt ti år senere er det vanskelig å si at noe har blitt bedre. Storbritannia har i det store og hele fortsatt i sin dødsspiral av løgner, unndragelser, korrupsjon, misbruk og et sjofelt spill om makt. Det er ikke like galt i Norge, men det er heller ikke i nærheten av så prektig som folk tror. Hvis du ikke allerede har sett THE HACK så anbefaler jeg serien på det sterkeste. Akkurat som med den foran nevnte Makta så er serien mest utbytterik for de som allerede har litt innsikt i de miljøene som beskrives, men dette er ikke nødvendig for å få med seg hva det handler om. Det kan (eller bør) alltid være lærerikt å bevitne hva som skjer når ambisjon møter korrupsjon og “reglene” bare brukes som våpen i et hensynsløst spill om penger og posisjoner. Den ligger på NRK.no for gratis beskuelse — sammen med mye annet av variabel kvalitet.
Til sist en lystig sang om livet og sånn.
