Jeg antar vi kan diskutere spørsmålet i overskriften hvor lenge som helst uten å komme frem til et mer presist svar enn at det er noe som varierer. Skal vi anta at det går an å danne enighet rundt denne formuleringen? Det finnes med andre ord ikke noe “korrekt” svar. Vi bruker aldri en mannsvekt som måleenhet fordi det spretter umiddelbart opp et antall rimelige spørsmål om hva det betyr. Det eneste saklige unntaket jeg kan komme på er når folk sier for eksempel at “den hunden veier like mye som en voksen mann” og andre nikker og sier jaha, akkurat som de forstår hva det betyr. Finnes det likevel et område av normalvekt? I vognkortet mitt står det at jeg veier 75 kilo selv om jeg ikke har veid så lite siden før jeg kom i puberteten, så jeg antar vi kan sette dette som toppunktet i en klokkekurve, også kjent som normal distribusjon innenfor statistikk, som i praksis betyr at antallet forventede individer med høyere eller lavere vekt enn 75 kilo faller omtrent likt på begge sider av kurven — helt til den fortaper seg mot det usannsynlige i begge retninger.
Hvor har jeg tenkt meg hen med dette? Si at du har et utvalg på ti voksne menn som du skal veie for å finne frem til et gjennomsnittstall. Si at alle er “normale” — det vil si verken utpreget store eller små. De er bare “voksne menn” som du ikke ville reagere spesielt på i Norge i 2025, som betyr at det godt kan ende opp med 75 kilo som gjennomsnittlig vekt. La oss si det bare for eksempelets skyld. Ser du hvordan dette gjennomsnittstallet godt kan fremkomme uten at noen av de som er med i testgruppen veier eksakt 75 kilo? Du har med andre ord – i dette spesielle tilfellet av vektmåling – etablert en standard for normal som ingen av individene oppfyller. Alle er enten over eller under gjennomsnittstallet, riktignok uten noen dramatiske avvik, men likevel kanskje fem-ti-tyve kilo unna “idealet” i ethvert tilfelle. Hva betyr dette? Nå er jo vekt en enkel egenskap å måle med utstyr som de fleste har tilgjengelig, men hva om vi leter etter helt andre statistiske fakta? For eksempel politiske meninger, seksualvaner eller arbeidsmoral. Hva er normalt for testgruppen?
Det foregår endel forskning som søker å etablere “en mannsvekt” i forhold til idèer, sosial atferd og andre abstrakte ting i livet, som siden presenteres som et normativt argument – eller underlagsdata om du vil – innenfor en større kontekst av sosiologi, kriminologi, psykologi og andre “humanistfag” hvor det store prosjektet handler om å etablere sannheter som siden brukes til budsjettering, driftsplanlegging og den typen ting. Nyere forskning viser… er en typisk formulering som smøres på toppen av slik statistisk projeksjon, som kan være – men som ikke må være – et bestillingsverk som søker å “bevise det alle vet” i kraft av sin såkalt sunne fornuft, fordi det er jo alltid bedre å henvise til vitenskap enn til politikk og det rene synseri. Imidlertid vet alle at det går an å “justere” de statistiske resultatene ved hjelp av litt kløktig måling og ikke minst gruming av testgruppen, slik at man skal alltids klare å komme frem til tallmateriale som forsvarer den typen strategi man foretrekker i en sak. Det finnes ingen klar grense mellom “tendensiøs forskning” og rent juks, ihvertfall ikke hvis de konsulentene man bruker er dyktige i jobben sin — som i dette tilfelle betyr at det ser ut som om alt stemmer og at de fremlagte forskningsresultatene er god fisk. Og slik går verden videre på sin skjeve gang.
Vi avslutter med et nyere konsertopptak av Jinjer, som jeg hevder er et djent-band sånn rent sjangermessig. Folk er ikke enige om hva de skal kalles, men jeg kan – selvsagt – fremlegge statistisk bevismateriale til støtte for min påstand.
