Referanseartikkel: NRK.no
Denne saken har ikke utviklet seg bra verken for BBC eller Tory-partiet. Det skandaløse består i at Gary Lineker uttrykte mishag over den sittende regjeringens asyl- og flyktningepolitikk på Twitter, hvor han blant annet sa at “ordbruken minner om Tyskland på 30-tallet” som et ukjent antall andre allerede har gjentatt inntil det kjedsommelige, Det er allerede opplest og vedtatt – som politiet sier – at toryene har blitt mer “fascistiske” i vendinga enn noen setter pris på. Blant annet velgerne. Meningsmålingene er brutale.
Det er vanskelig å tenke seg noe menneske blant de levende eller de døde som er mer arketypisk Tory enn Margaret Thatcher, og hun ville sannsynligvis grabbet tak i den ene og brukt ham til å banke den andre med for å få orden på det sirkusmenasjeriet av innavlede idioter som er dagens konservative parti i Storbritannia. Herregud. At det går an. De som husker den klassiske serien “Yes Minister” husker at den harselerte mye med inkompetente politikere og deres problematiske forhold til kyniske byråkrater. Det virker imidlertid som de har mistet det segmentet av kompetente politiske dyr som skjønte hva som var intelligente trekk og hva som var noe mindre så.
Hvem var det som trodde at det var en god idè å gå til angrep på Gary Lineker? Ikke alle synes at fotball er viktig, men til gjengjeld finnes det mange – særlig i Storbritannia – som synes det er veldig viktig. Nesten religiøst viktig. Og Lineker har ti millioner sånne som “følgere”. Resten av matematikken burde ikke befinne seg på høyskolenivå. Dessuten nekter de andre fotballheltene å spille på lag (sorry, jeg kunne ikke dy meg) hvis ikke Lineker får være med. Dermed har jo BBC et alvorlig problem. Grunnen til at de har flest følgere til sine programmer om fotball er jo fordi de har de beste kommentatorene. De som har vært der ute selv. Navn alle kjenner. Hva gjør de nå?
“Ytringsfrihet for Gary Lineker” er neppe en parole noen hadde trodde de noen gang kom til å se, men nå finnes den allerede. Problemet for BBC er at de ikke har noe saklig argument. De har gitt etter for politisk press og alle kan se det. Det finnes hvor mange eksempler som helst på hvor frivol i uttrykket det var lov å være for BBC-medarbeidere den gangen Jeremy Corbyn var det som hisset opp folk. Det fremkom også tildels mye rart i løpet av pandemitiden. Folk sitter med andre ord i glasshus og det hele ender sannsynligvis med at noen på sjefsnivå i BBC må gå av. Sjefer vokser på trær men de har ikke råd til å miste hele den topphylla med gamle fotballhelter som jobbet for dem helt frem til denne affæren begynte å bringe farvannet i kok. Vi får se — men dette pleier å være den vanlige prosedyren.
