I dag er vi langt unna kunstig intelligens som ligner menneskelig intelligens – såkalt kunstig generell intelligens («Artificial General Intelligence», AGI). Kunstig generell intelligens omtales ofte som «sterk» KI, mens annen KI kalles «svak» eller «smal» KI.
(regjeringen.no)
Jeg vet ikke når eksakt anmerkningen som er sitert ovenfor ble skrevet, eller hva begrepet “langt” betyr for den som skrev det, men vi snakker sannsynligvis bare om noen få måneder før det store gjennombruddet kommer. Toppen et år. Dette er vår tids våpenkappløp og det finnes ingen menneskelig makt som kan stanse utviklingen. Akkurat nå har vi en situasjon hvor et antall “eksperter” har signert et opprop mot å utvikle språkmodellen ChatGPT videre. Den eksisterende generasjon 4 har allerede evnen til å trene seg selv og den viser “glimt” av generell intelligens som ingen har lært den, mens den planlagte generasjon 5 vil være vesentlig mye sterkere. Oppropet som sirkulerer på nettet og i media handler om at vi er allerede ved det punktet det vi ikke lenger forstår hvordan maskinen gjør det den gjør, eller med andre ord hvordan den “tenker” for å komme frem til de resultatene den presenterer. De frykter at vi skal miste kontrollen.
Akkurat her bør vi stanse og spørre oppropets signatører om hvem eksakt “vi” er og hva slags kontroll vi snakker om. Jeg er for eksempel på ingen måte redd for kunstig intelligens, uansett hvor mange millioner ganger “smartere” enn meg den eventuelt måtte være. Det er fortsatt bare en maskin. Den har ingen “egne planer” fordi den har ingen biologiske funksjoner. Å være sur fordi datamaskinen er “smartere” enn deg ligner litt på å være sur fordi anleggsmaskiner er “sterkere” enn deg. Det gir ingen mening. Var det ikke nettopp derfor vi laget dem? Hva jeg tror dette koker ned til er at de som per i dag regner seg som “hjernearbeidere” vil bli arbeidsledige den samme dag som generell kunstig intelligens kommer inn i verden. Måneden etter vil det ikke lenger foreligge noe behov for menneskelig arbeidskraft tilknyttet de ulike administrative eksekusjonsfunksjoner i samfunnet. I praksis betyr dette at alle som går på jobb i penklær vil miste jobben. “Penger” vil bli et overflødig fenomen som regulat innenfor sosialøkonomien. Så hva eksakt er det ekspertene frykter? Tap av makt.
På en måte er det litt forbløffende at det først nå går opp for disse evneveike amøbene at generell kunstig intelligens øyeblikkelig vil gjøre dem arbeidsledige. En maskin som er overalt samtidig, ser alt og vet alt, kontrollerer alle transaksjoner og ethvert datapunkt, som aldri blir trøtt, sliten, forvirret eller noe annet “typisk menneskelig”, som aldri hviler og aldri sover, aldri bommer, vingler eller “gjør feil”, som vet alt om alle – i den grad noe går an å “vite” – fremstår muligens som noen slags overveldende og skremmende gudsmakt for primitive rumpetroll som tror at de snuskete små hemmelighetene deres er interessante, men jeg ville oppfatte dette som en opplagt forbedring av dagens situasjon, hvor vi alle er underlagt det lunefulle humøret til stormannsgale idioter. Alle menneskelige individer er jo “svarte svaner” sånn sett. Det går ikke an å vite hva som motiverer dem og ett eneste enkeltindivid kan på få minutter gjøre skadeverk som vil prege livene til mange millioner i lang tid. (Hvis du ikke forstår bruken av begreper “svart svane” bør du søke på begrepet svart svane-teori — “black swan events”.)
Kan vi stole på generell kunstig intelligens? Dette er et typisk dustespørsmål, som å spørre om vi kan stole på månen. Kanskje den har en skummel plan. Gravemaskiner har ingen følelser. Det har ikke tenkemaskiner heller. De løser oppgaver, punktum. Menneskehjernen er en bisarr innretning som har mange orders of magnitude mer prosessorkraft enn den strengt tatt behøver — og alt brukes til å generere bilder i hodet, eller fantasere, om du vil. Samtidig er vi notorisk upålitelige til å utføre eksakte intelligensoperasjoner på en upersonlig måte. Folk begynner typisk i løpet av minutter å fantasere om tings spiselighet, om det går an å putte dem i ræva, og den typen ting. Kanskje føler de at de burde bryte ut i sang, som om livet er en musical. Vi er kort og godt sinnssyke. Hvorfor? Fordi vi har så sinnssykt mye hjernekapasitet og så dårlig selvdisiplin. Vi er sterkt preget av at vi har et “selv” – en opplevelse av å “være noen” – og diverse forretninger tilknyttet dette selvet er hva vi stort sett bruker all prosessorkraften vår på. Ta for eksempel fenomenet “bekymringer”. Har du noen gang reflektert over hvor mye prosessorkraft som kreves for å generere syntetiske “bekymringer”? En generell kunstig intelligens vil ikke bruke noe kapasitet på denslags, den vil gå rett til oppgaveløsning uten å hengi seg til eksistensielle mensturasjonskramper.
Det var en tid da folk sa DAK på norsk, men nå sier de fleste CAD. Det er ikke nyttig å operere med norske spesialuttrykk på dataspråklige enheter, derfor foretrekker jeg AGI fremfor GKI. Artificial general intelligence. Det er jo lettere å kommunisere med utlendinger på nettet hvis vi bruker engslsk. Generell kunstig intelligens har uansett kommet for langt i utviklingen sin til at fenomenet lar seg stanse. Om det ikke kommer i USA eller Japan, så kommer det i KIna eller Russland — og det kommer, i den grad jeg kan spå, sannsynligvis i år. Den store fordelen med dette er at vi i så fall kanskje vil kunne få en intelligent tilnærming til den mildt sagt kritiske klimaproblematikken, som er noe folk heller ikke ser ut til å forstå særlig mye av. (For en humoristisk vinkel på saken, klikk her.) Jeg forstår selvsagt at de som nå sitter på den grønne gren og kvitrer om alle sine penger og privilegier ikke ønsker at noe skal forandre seg, men “forandre seg” er noe vi alle må forholde oss til på både kort og lang sikt. Og det må skje nå. Vi er allerede førti år for sent ute til å ta tak i problemet på en komfortabel måte, via den normale politiske prosessen og det ene med det andre, nå har vi istedet en katastrofe på hånden og ekstreme tiltak er nødvendige.
