Cortegada is a municipality in the province of Ourense, in the autonomous community of Galicia, Spain. It belongs to the comarca of O Ribeiro. It has a population of 1,407 (2004) and an area of 27 km2. It contains the abandoned hamlet of A Barca.
(Wikipedia)
Det forrige jeg skrev var om småbyen Reinosa i provinsen Cantabria. Nå flytter vi blikket vestover til Galicia, men heller ikke Cortegada er et sted noen har hørt om med mindre de har noen slags særinteresse. Eventuelt har de funnet frem dit ved en tilfeldighet, mens de var på oppdagelsesferd. Den raskeste måten å komme dit er å ta fly til Vigo, deretter leie en bil og kjøre rett østover, langs grensen til Portugal, og etter omtrent seks mil vil man ha kommet frem. Men hva skal man dra dit for? Dette er selvsagt det vesentlige spørsmålet. Mitt svar er det samme som forrige gang. Cortegada er et sted som er stort nok til at de har normale servicetilbud, men også “beskjedent” nok til at folk aldri kommer på å reise dit. Vi befinner oss nær både elvene Minho og Douro nå, så den tredje årsaken til at nordmenn vanker i Spania fremkommer: Vin. Som alle vet produseres noen av verdens beste viner i denne regionen — O Ribeiro og Ribeira Sacra. Dessuten har de noen landskap av en annen verden. Stedet er rett og slett vakkert. Det er også “rolig” på alle vis.
Det fremkommer ellers mye interessant langs strekningen mellom Vigo og Cortegada. Mye arkeologi og denslags, men det kan man forsåvidt si om hele Spania. Landet er jo hvor gammelt som helst og de har aldri hatt noen istid, så de finner spor etter mennesker helt siden for 1,3 milioner år siden, deretter ganske kontinuerlig frem til vår egen tid. Jeg betrakter ikke selv en typisk pakketur til Costa del Sol eller noe som “virkeligheten” fordi man blir såpass geleidet på sin vei og også nedrent av alskens mer eller mindre påtrengende “tilbud” at hele reiseopplevelsen ender som et kontinuum som aldri slår hull i “den fjerde veggen” sånn at man føler seg “tilstede i det virkelige Spania” hvis du skjønner hva jeg mener, men dette må man definitivt gjøre hvis man har tenkt å bevege seg rundt omkring småstedene i Galicia. Man skjønner raskt at dette er seriøst på en helt annen måte. Ingen snakker engelsk. Bare glem det. Ikke noe poeng i å prøve engang. Ikke er de særlig vant til turister heller, så de har som regel ikke noen ferdig strømlinjet fordom i forhold til hva slags behandling de tilbyr. Riktignok er det mange byspanjoler som tilbringer sommerferien sin “ute på landet” – særlig i nord hvor temperaturen er mer gunstig – men utlendinger er relativt sjelden vare. Det kan da kanskje passe seg å påpeke at mange – om ikke de fleste – galisiere definerer seg som et keltisk folkeslag. De går sporenstreks til “los vikingos” hvis de hører at man er fra Norge. Kystbyen Catoira har til og med sin egen “vikingfestival” hvert år.
De tre store kystbyene Vigo, Santiago de Compostela og A Coruña er preget av ganske høye boligpriser, men som ellers i Spania forandrer dette forholdet seg raskt etterhvert som man drar innover i landet. Og i Galicia finner vi sannsynligvis best “value for money” på boligfronten, selvsagt litt avhengig av hva man ser etter, men ihvertfall opplever jeg det slik, gitt at jeg søker et hus som må ha en “privat” karakter, men også en “interessant beliggenhet” — i praksis at det skal være innbydende å gå på fotturer i nabolaget, og/eller naturområdene rundt. Jeg har ikke undersøkt saken, men jeg hører det er mange fraflyttingsområder i Galicia hvor de tilbyr veldig gode økonomiske støtteordninger til de som ivaretar diverse arkitektonisk interessante tradisjonshus og den typen ting, som det er mye av i denne regionen. Alt er i all hovedsak bygd av stein, ofte på en sånn måte at husene ser ut til å vokse organisk ut av bakken rundt seg. Jeg liker jo sånt. Hvem liker ikke sånt? Herregud. Man må jo være veldig travel for å ikke ha tid til å nyte synet av det vakre. Uansett, jeg ser ikke på noe i selve Cortegada, hvor prisnivået på ting som er i god nok stand er litt for høyt, men la oss si i “distriktene rundt”, altså generelt sett i grensetraktene mot Portugal — hvilket på ingen måte utelukker resten av Galicia. Det er jo i mine øyne den mest interessante delen av Spania, dette øverste nordvestre hjørnet. Først og fremst er det veldig mye mer grønt enn hva folk typisk forventer i Spania. Mange steder ligner mer på Danmark i forhold til hvor mye grønske, mose og alger som vokser overalt, men det er jo selvsagt vesentlig mye mer kupert i terrenget.
Generelt sett preges hele Galicia – som også de to andre regionene i “det grønne Spania”, Cantabria og Asturias – av at enten er det “fjellandsbyer” eller så er det dølabebyggelse omgitt av tildels ganske høye fjell — med noen tilløp til byer her og der. Det kan være tildels så som så med kvaliteten på veinettet, så man bør ikke ta for gitt at det går an å kjøre bil på enkelt vis frem til noe man finner på kartet, ihvertfall ikke om vinteren. Det faller jo som regel snø i regionen. Ikke sånn som i Norge, men likevel nok til at det kan bli farlig der det er både bratt og glatt. Og i utgangspunktet er alt bratt. Det som kjennetegner lavt prisede boliger overalt i verden er jo at de ligger på steder med lav etterspørsel. Vi har noe av dette i Norge også, men ikke på samme måten som i Spania, hvor de i tillegg også har et boligoverskudd etter den store kredittfesten tidlig på 2000-tallet. Situasjonen er ihvertfall at det går an å finne hus med “beboelig standard” slik som de er, selv om de “behøver oppussing”, for helt ned i ti tusen euro, noen ganger enda lavere. Dette er fullstendig fette umulig i Norge. Hva skulle det eventuelt vært? En ettroms uten bad og kjøkken i Bjugn eller noe?
Min søkeprofil har hele veien handlet om “familievilla med hage” som må være i bruksmessig stand sånn som den står i dag, men som sagt “med oppussingsbehov”, særlig i forhold til utendørsområdene. Det er også en forutsetning at det ikke må være et “slumområde” hvor folk samler seg for å drøfte sine rusinteresser og denslags, det må fremstå som noe som vil være salgbart siden også. Følgelig ser jeg etter steder som er lite attraktive for “sosialklientell”. Det vil si at i den grad “alternative typer” trekkes mot stedet så er det øko-hippier som vil drive med makrobiotisk jordbruk og den typen ting. Kort sagt et område som ikke er økonomisk interessant for omsterifende kjeltringer av noe slag, bare for sånne som er innstilt på å legge ned et seriøst stykke arbeid i å skape litt avstand mellom seg selv og “samfunnsgalskapen” i sin mest generelle forstand. Noe jeg derimot funderer litt på er turisme, eller i praksis et anneks eller noe som kan ta imot betalende overnattingsgjester av den typen som ser mer etter interessante turområder enn etter festligheter. Vi får se. Sånt befinner seg uansett et stykke ned på listen. Du vet. Prioriteringer. Alle har noen.
