Saint Patrick’s Day er en offisiell festdag i Irland — så jeg antar at salget av Guiness topper seg en smule i dag. Om noen få uker er det også 25 år siden signeringen av The Good Friday Agreement, som vi vel bare kaller den nordirske fredsavtalen på norsk. Dette er en svært saklig og seriøs grunn til å feire, fordi “trøbbelet” (som de kaller det) som hadde pågått lenge i denne regionen var deprimerende selv for de som befant seg på trygg avstand og vel så det. Gjennom alle ungdomsårene mine kan jeg huske at bynavnene Belfast og Beirut ble brukt som metaforer for å illustrere noe slags jævelskap som var til plage for folk, litt sånn som man også kan si at noe er “helt Texas” og da mener man at ting er ute av kontroll. Jeg vet ikke hva situasjonen er i Libanon akkurat nå, men jeg antar ting er “relativt stabile” siden man ikke hører noe, eller ihvertfall så rolige som ting blir i akkurat denne regionen, men jeg vet at irene er svært interesserte i å fortsette med å holde fred. Noe som gnager litt er imidlertid grensespørsmålets rolle i forhold til Brexit. Realismen er ikke like finjustert hos alle som har meninger om dette. Men i det store og hele ser ting ganske bra ut.
Noe annet som har skjedd er at Irland, som for ikke lenge siden var en av Europas mest tilbakestående regioner, nå er et rikt land. Irene har definitivt ingen planer om å melde seg ut av EU, særlig ikke nå som de har blitt det åpenbare stedet å etablere regionshovedkontor for amerikanske selskaper som handler med EU – og dem finnes det jo noen av – etter at det andre store engelsktalende landet i Europa sa opp alle avtalene sine med dette ellers svært ettertraktede og kjøpesterke markedet. Når det gjelder historiske forbindelser til Norge, så betrakter de Dublin, den irske hovedstaden, som grunnlagt av norske vikinger — som drev vekselvis med skipsbygging og slavehandel. Blant annet solgte de mange irske kvinner til islandske bosettere, noe som viser seg den dag i dag i den typisk islandske DNA-profilen. Rundt år 1200 ble hele Irland okkupert av anglo-normannere og de forble en britisk koloni frem til uavhengighetserklæringen i 1922. Imidlertid beholdt britene den biten vi i dag kaller Nordirland, og dette er til syvende og sist hva alt bråket handlet om. De to nasjonalitetene som per i dag befolker øya Irland er altså henholdsvis Den irske republikken og Det forente kongedømme av Storbritannia og Nordirland. Bare èn av disse to politiske entitetene er medlem av EU og deri består dagens vage ubehag, som det imidlertid ser ut til at de klarer å leve med. Vi andre sier god Patricksdag og vi ser frem mot jubilèum for fredsavtalen.
